Samfunnsøkonomisk analyse av vinterolympiske leker i ... - Byrådet

Recommendations

Info

Oslo OL2022 Samfunnsøkonomisk analyse 22.03.2013 42 av 127 Helseeffekter av friluftsliv og rekreasjon i marka og bynære grøntarealer I den grad OL-relaterte investeringer gir økt tilgang til marka, sykkelveger, grøntarealer eller andre friarealer kan det ha folkehelseeffekter i form av økt fysisk aktivitet som det legges til rette for ved bruk av slike arealer. Ny infrastruktur øker tilgjengeligheten både til marka og eksisterende grønt- og friarealer, samt at tilgangen til idrettsanlegg for mosjonister utenfor den tradisjonelle idrettsbevegelsen øker. Tiltakene som spesifikt bidrar til å øke tilgjengeligheten til rekreasjons- og mosjonsområder er; oppgraderinger av Holmenkollbanen, økt parkeringskapasitet ved Wyller, økt løypenett for langrenn og rulleski på Linderud, oppgradering og utvidelse av alpinanleggene (Wyller, Grefsenkollen og Norefjell eller Hafjell/Kvitfjell), veger og gang/sykkelveger i tilknytning til idrettsanlegg og parker/grøntdrag i Groruddalen og forbindelse med idrettsanleggene. Oslo har særlig behov for grønne forbindelseslinjer, som gir en enkel tilgang til gode tur- og rekreasjonsområder i nærheten av der folk bor. Slike nærmiljøtiltak er vurdert som spesielt effektive for folkehelsen. Samtidig vil OL-investeringene også kunne fortrenge noen eksisterende parkarealer. På Jordal vil OL bygge en helt ny hockey-arena, i tilknytning til eksisterende Jordal Amfi. Det er uklart hva som vil skje med Jordal Amfi, men dersom denne bevares og restaureres i tråd med byantikvarens ønsker, vil den nye arenaen måtte bygges på eksisterende parkarealer, inkludert en kunstgressbane, ved siden av. Kunstgressbanen vil erstattes, men det totale parkområdet reduseres og forringes. Disse arealene er i dag mye brukt av ikke-organisert idrett og publikum generelt, i et nærområde uten mange andre alternative grøntområder og aktivitetsarealer, og denne fortrengningen vil således kunne ha en negativ effekt lokalt på Jordal, hvis ikke andre erstatningsarealer gjøres tilgjengelige. For alle landsbyalternativene er det lagt inn en betydelig tilrettelegging med «grønne og blå tiltak». Samlet vurderes endringene i tilgang til rekreasjonsområder som ikke-prissatt folkehelseeffekt. 4.6 Løft for topp- og breddeidrett OL/PL-arrangementet Norge har arrangert vinter-OL/PL to ganger før, begge ganger med stor suksess. Norge har vist at vi har dyktige idrettsarrangører, og at rammen rundt vinteridrettskonkurranser her i landet er svært god. Konseptene som er frembragt for arrangementet i Oslo i 2022 synes å kunne gjenskape mye av suksessen fra tidligere arrangement i Norge. Alt ligger således til rette for svært vellykkede olympiske leker, med rettferdige konkurranser på gode arenaer, med fullsatte tribuner og entusiastiske omgivelser. Dette vil kunne være inspirerende for både utøverne, idrettsbevegelsen generelt, og alle som engasjerer seg i idrett.
Oslo OL2022 Samfunnsøkonomisk analyse 22.03.2013 43 av 127 Et vinter-OL/PL i Norge vil skape stor oppmerksomhet rundt idrett i årene før, under og muligens etter OL/PL. Oppmerksomheten rundt idrett kan potensielt gi økt rekruttering til landets idrettsklubber. Vinter-OL/PL blir et enormt idrettsarrangement som i seg selv kan tillegges en stor verdi for idretten. I tillegg vil norsk toppidrett erfaringsmessig satse spesielt mot et OL på hjemmebane, som vil bidra til å forbedre nivået årene før og etter (Hanstad, 2006). Forbedrede forhold for toppidretten vil gjøre det lettere å beholde og rekruttere nye toppidrettsutøvere, samt å øke deres prestasjonsnivå. Gode toppidrettsprestasjoner har en verdi i seg selv, og kan også bidra til å inspirere til breddeidrett og mosjon. Breddeidrett har trolig en enda høyere samfunnsøkonomisk nytte enn toppidretten, da den når større deltakerantall og gjerne barn og unge i en fase av livet hvor fysisk aktivitet er spesielt viktig. Hvorvidt toppidrett bidrar til økt breddeidrett er diskutabelt, men potensielt kan profilerte toppidrettsutøvere motivere til økt breddeidrett samt skaffe sponsormidler til idretten som også kommer bredden til gode. Det viser seg ofte at de mest populære idrettene blant barn og unge i stor grad sammenfaller med de idrettene hvor Norge har profilerte, gode utøvere, for eksempel langrenn, håndball og skiskyting. 18 Dette henger sammen med argumentet om at topp og bredde er gjensidig avhengige av hverandre. Et annet eksempel er norsk toppfotball med klubber i Tippeligaen og Adeccoligaen som skiller seg ut med stor oppmerksomhet, stor rekruttering til breddefotballen og ved en rekke tiltak der klubbenes spillere benyttes som forbilder i rekrutteringsarbeidet, i ulike samfunnsansvarstiltak og integreringsarbeid. Investering i og drift av idrettsanlegg Det er behov for flere idrettsanlegg i Oslo, slik de er vist i behovsanalysen. Sett i forhold til resten av landet, har Oslo allerede få idrettshaller per innbygger. I tillegg er befolkningsveksten i Oslo-regionen kraftig, også sammenlignet med resten av Norge, som medfører at det må gjøres store anleggsinvesteringer bare for at kommunen skal kunne opprettholde dagens nivå av idrettstilbud for barn og unge. Når vi samtidig vet at Oslo i utgangspunktet har svært få idrettshaller per hode, tyder dette på at Oslo burde prioriteres når det gjelder bygging av idrettsanlegg i årene som kommer. Et vinter-OL/PL vil medføre store investeringer i idrettsanlegg, både i eksisterende og nybygde anlegg, samt sikret drift og godt vedlikehold av disse i ettertid (hvorvidt de privat eide anleggene er sikret drift avhenger av kommersielt potensiale, men for de offentlige eide anleggene er fremtidig drift og vedlikeholdskostnader inkludert i OL/PL-budsjettet). Det er beregnet at de nye anleggene vil 18 Skiskyting utgjør et eksempel som tyder på at topprestasjoner kan ha skapt bredde, fordi denne idretten først ble populær som breddeidrett for få år siden, da norske profilerte utøvere begynte å toppe resultatlistene. Suksessen til skiskyting i Norge henger sammen med en kombinasjon av flere faktorer, men fokus på gode toppidrettsresultater kan spille en viktig rolle i dette (Hanstad D.V. and Skille, E., 2010, «Does elite sport develop mass sport?», Nordic/Scandinavian Sport Studies Forum, 1, pp 51-68).
Page 1 and 2: Samfunnsøkonomisk analyse av vinte
Page 3 and 4: Oslo OL2022 Samfunnsøkonomisk anal
Page 41: Oslo OL2022 Samfunnsøkonomisk anal
Page 93 and 94:
Oslo OL2022 Samfunnsøkonomisk anal
Page 95 and 96:
Page 97 and 98:
Page 99 and 100:
Page 101 and 102:
Page 103 and 104:
Page 105 and 106:
Page 107 and 108:
Page 109 and 110:
Page 111 and 112:
Page 113 and 114:
Page 115 and 116:
Page 117 and 118:
Page 119 and 120:
Page 121 and 122:
Page 123 and 124:
Page 125 and 126:
Page 127:
show all

Samfunnsøkonomisk analyse av vinterolympiske leker i ... - Byrådet

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?