Samfunnsøkonomisk analyse av vinterolympiske leker i ... - Byrådet
Samfunnsøkonomisk analyse av vinterolympiske leker i ... - Byrådet
Samfunnsøkonomisk analyse av vinterolympiske leker i ... - Byrådet
You also want an ePaper? Increase the reach of your titles
YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.
Oslo OL2022 <strong>Samfunnsøkonomisk</strong> <strong>analyse</strong> 22.03.2013 98 <strong>av</strong> 127<br />
Alle by-alternativene understøtter ønsket byutvikling, men har ulik grad <strong>av</strong> nyutvikling og<br />
gjennomføringsrisiko. Færre grunneiere i tomteområdet, <strong>av</strong>klart reguleringsforhold og eksisterende<br />
kollektivtrafikkløsning er argumenter som taler for at Økern er alternativet som er sikrest med tanke<br />
på å rekke å være ferdig med utbyggingen i god tid før OL/PL.<br />
Breivoll har sine fortrinn med plan- og reguleringsstatus, en mer definerte områdestruktur - med<br />
grønt drag langs Alnaelva, ny jernbanestasjon og trolig noe l<strong>av</strong>ere risiko sammenholdt mot Kjelsrud.<br />
Kjelsrud har på sin side flere tilgrensende områder og slikt sett et større transformasjonspotensial,<br />
det utvikles grøntdrag og tverrforbindelser, men området er fortsatt i tidlig utviklingsfase uten<br />
mulighet for banetilgang og innebærer krevende relokaliseringselementer. Breivoll kan derfor synes<br />
noe mer egnet enn Kjelsrud, men begge krever fortsatt modning som konsept. I en modningsprosess<br />
bør også løsninger for Økern videreutvikles gitt dette alternativets l<strong>av</strong>ere kostnad og større trygghet<br />
for gjennomførbarhet.<br />
Både Lillehammer og Norefjell er vurdert som alternativer. Nettokostnaden ved Lillehammer-<br />
alternativet er estimert til om lag 700 millioner kroner l<strong>av</strong>ere enn Norefjell. Denne forskjellen er<br />
særlig relatert til høyere offentlige investeringer på Norefjell, i form <strong>av</strong> bidrag til nye anlegg og<br />
infrastruktur, uten at etterbruksverdien <strong>av</strong> dette anses å være særlig mer positiv enn<br />
etterbruksverdien vil være i Lillehammer.<br />
Når det i tillegg til denne kostnadsforskjellen kan argumenteres for at gjennomføringsusikkerheten er<br />
noe større på Norefjell enn i Lillehammer grunnet mer robust samferdselsinfrastruktur med både tog<br />
og relativt sett god veikapasitet og som en følge <strong>av</strong> at Lillehammer er mer «testet ut» gjennom OL i<br />
1994 og senere betydelige idrettsarrangement i området (inkludert ungdoms-OL og world-cup),<br />
fremstår Lillehammer som mer hensiktsmessig enn Norefjell. Dette vil også ivareta de<br />
kompetansemiljøene toppidretten har bygget opp, sikre nødvendig fornyelse og etterbruk for<br />
bob/aking og er i tråd med idrettstingets anbefaling.<br />
En konseptvalgutredning redegjør for konseptuelle valg i tidlig fase. Det er viktig at man i videre<br />
utredningsarbeid i samarbeid med idrett, offentlige myndigheter og private aktører videreutvikler<br />
bærekraftige konsepter som gir mulighet for å vinne fram som søkerby og som tilrettelegge for<br />
samfunnsmessig god etterbruk. Gode etterbruksløsninger for de store og investeringskrevende<br />
OL/PL-funksjonene (mediesenter og landsbyer) vil være særlig viktig.<br />
Samlet sett vil et vinter-OL/PL i Oslo i 2022 kunne gi vesentlige positive effekter for samfunnet, særlig<br />
hvis man er bevisst på å ta i bruk den transformasjonskraften et arrangement <strong>av</strong> denne størrelse kan<br />
gi, samt vektlegger at investeringenes omfang tilpasses etterbruken. Den primære effekten for