Samfunnsøkonomisk analyse av vinterolympiske leker i ... - Byrådet

Oslo OL2022 Samfunnsøkonomisk analyse 22.03.2013 35 av 127
stolthet, enten fordi de følger arrangementet på TV, eller fordi de deltar på aktiviteter som ikke
krever billett. Det er i planene for vinterolympiske leker lagt stor vekt på å skape felles arenaer også
for de som ikke har råd eller mulighet til å kjøpe billetter. Fakkelstafett og kulturprogram i
forbindelse med premieutdeling på Rådhusplassen er to slike eksempler.
Szymanski finner at det er en signifikant sammenheng mellom lykkefølelsen blant innbyggerne i et
land og store sportsarrangement. Lykkefølelsen i arrangørlandet er noe høyere i tiden like etter
arrangementet enn den var i tiden før arrangementet, men denne effekten er kortvarig. Og det er
også tendenser, om enn ikke signifikante, som tyder på at lykkefølelsen i tiden rett før
arrangementet er lavere enn tidligere. Men slik lykkeforskning er beheftet med betydelig usikkerhet
og inkonsistente funn. I henhold til Aftenposten (Per Kristian Bjørkeng, oppdatert 18.10.2011 8 ) er
«Et av funnene de stadig flere lykkeforskerne har fått bekreftet gang på gang, er at vi ikke blir
lykkelige av å få barn. Lykkefølelsen faller når vi får vårt førstefødte. Selv har jeg valgt å få mitt første
barn, på tross av at jeg var kjent med disse forskningsresultatene og visste at min egen lykkefølelse
etter all sannsynlighet ville falle.
Også for Martin Seligman er det noe som ikke stemmer med lykkemålingen. Den amerikanske
psykologen, som mange regner som en av den positive psykologiens fedre, gikk i 2002 inn for å
supplere det kalde og økonomiske begrepet brutto nasjonalprodukt med et mål på brutto nasjonal
lykke. På denne måten kunne man sikre politikerne et varmere styringsverktøy og stimulere til en mer
menneskevennlig utvikling i verden.
Men siden målingen av lykke tyder på at folk ikke burde ønske seg barn, er det opplagt fare for at det
er noe galt med selve målingen. De fleste vil jo ha barn, uansett. Det er et eller annet med vår
livskvalitet som lykkebegrepet ikke tar høyde for.
Derfor har Seligman i vår utgitt en ny bok, ni år etter den forrige. I Flourish konkluderer han med at
hans eget lykkebegrep er forfeilet. I stedet for å bare be oss rapportere om lykkenivået, vil han nå i
tillegg forsøke å måle både prestasjoner, engasjement, mening (forstått som opplevelse av å bidra til
noe som er større enn en selv) og positive relasjoner. Disse faktorene måler det Seligman kaller well-
being (på norsk gjerne kalt velvære, trivsel eller «det gode liv»)».
I en spørreundersøkelse i forbindelse med ski-VM i Trondheim i 1997 fant man at 76 % av
Trondheims innbyggere var positive til arrangementet, og at gjennomsnittsinnbyggeren var villig til å
8 http://www.aftenposten.no/kultur/article4222679.ece