Samfunnsøkonomisk analyse av vinterolympiske leker i ... - Byrådet

Recommendations

Info

Oslo OL2022 Samfunnsøkonomisk analyse 22.03.2013 16 av 127 Oslo-konseptene angir her plasseringen av de sentrale OL/PL-funksjonene deltakerlandsby, medielandsby og mediesenter (MMC). Mulige skiarenaer (utover øvelser som foregår på fjellet) samt haller til isidrettene kan ses på som egne porteføljer som kan kombineres på ulike måter med de angitte konseptene for hovedfunksjoner. Lillehammer og Norefjell angir her konseptene for de to ulike fjelldestinasjonene. Begge konseptene inneholder løsninger for deltagerlandsby, medieinnkvartering og mediefunksjoner samt idrettsgrenene alpint og bob/aking/skeleton. Løsningene er ulikt utformet for de to konseptene. Figur 1.1 Konseptenes geografiske plassering 1.4 Prosjektkostnad, brutto statsgaranti og samfunnsøkonomisk netto nytte Utredningsgrunnlaget for konseptvalgutredningen angir en rekke økonomiske størrelser for hvert av konseptene som er utredet. Det er tre hovedtyper av økonomiske størrelser beslutningstakerne må ta stilling til: 1. Prosjektkostnad for det offentlige (og idretten): Sum av netto statlig tilskudd og netto kommunalt tilskudd. 2. Brutto statsgaranti: Omfatter statens samlede finansielle eksponering i et OL/PL- arrangement. Staten må garantere for alle kostnader og investeringer uansett om de er tiltenkt finansiert av andre offentlige aktører eller av private. Dette er begrunnet i at staten vil måtte overta finansieringsansvaret dersom en privat eller annen offentlig utbygger ikke klarer å oppfylle sine forpliktelser. Brutto statsgaranti fremkommer ved å trekke ut arrangementsinntekter fra prosjektkostnaden for det offentlige, og legge til kostnad som er tiltenkt finansiert av private eller andre offentlige myndigheter. Der hvor det i
Oslo OL2022 Samfunnsøkonomisk analyse 22.03.2013 17 av 127 prosjektkostnad for det offentlige er lagt inn en leiekostnad for å disponere anlegg som er finansiert av private eller offentlige aktører, må denne leiekostnaden trekkes ut før de privates/andre offentlige myndigheters kostnader legges til. 3. Samfunnsøkonomisk netto nytte inkluderer prosjektkostnad og -inntekt, men også effekter for samfunnet utover dette, her under eksternaliteter som miljøeffekter og samfunnsnytte som ikke gir seg uttrykk i noen pengestrøm, som for eksempel verdien av selve idrettsarrangementet og folkefest eller verdien av barn og unges bruk av idrettsanlegg. I tillegg er det internasjonalt utarbeidet en rekke såkalte impact-studier som viser de økonomiske impulsene arrangementene skaper i vertsregionen, samt hvordan disse fordeles på de ulike næringer. Disse perspektivene fanges opp i den samfunnsøkonomiske analysen delvis i form av identifiserte prissatte og ikke-prissatte virkninger, og delvis i form av fordelingseffekter.
Page 1 and 2: Samfunnsøkonomisk analyse av vinte
Page 3 and 4: Oslo OL2022 Samfunnsøkonomisk anal
Page 15: Oslo OL2022 Samfunnsøkonomisk anal
Page 67 and 68:
Oslo OL2022 Samfunnsøkonomisk anal
Page 69 and 70:
Page 71 and 72:
Page 73 and 74:
Page 75 and 76:
Page 77 and 78:
Page 79 and 80:
Page 81 and 82:
Page 83 and 84:
Page 85 and 86:
Page 87 and 88:
Page 89 and 90:
Page 91 and 92:
Page 93 and 94:
Page 95 and 96:
Page 97 and 98:
Page 99 and 100:
Page 101 and 102:
Page 103 and 104:
Page 105 and 106:
Page 107 and 108:
Page 109 and 110:
Page 111 and 112:
Page 113 and 114:
Page 115 and 116:
Page 117 and 118:
Page 119 and 120:
Page 121 and 122:
Page 123 and 124:
Page 125 and 126:
Page 127:
show all

Samfunnsøkonomisk analyse av vinterolympiske leker i ... - Byrådet

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?