16.07.2013 Views

Samfunnsøkonomisk analyse av vinterolympiske leker i ... - Byrådet

Samfunnsøkonomisk analyse av vinterolympiske leker i ... - Byrådet

Samfunnsøkonomisk analyse av vinterolympiske leker i ... - Byrådet

SHOW MORE
SHOW LESS

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.

Oslo OL2022 <strong>Samfunnsøkonomisk</strong> <strong>analyse</strong> 22.03.2013 51 <strong>av</strong> 127<br />

det samme området som er helt u<strong>av</strong>hengige <strong>av</strong> EM. For det andre må bygging <strong>av</strong> nasjonalanlegget<br />

utløse en nettogevinst knyttet til øvrige investeringer i området.<br />

Vi kan tenke oss to ulike mekanismer som her kan være relevante. Den første mekanismen er å tenke<br />

seg at de totale investeringene må opp på et visst samlet nivå for å kunne nå målsetningene om en<br />

betydelig fornyelse og økt attraktivitet for hele området. Et nasjonalanlegg for fotball med tilhørende<br />

fasiliteter kan her være et så vesentlig bidrag at nødvendig omfang <strong>av</strong> øvrige investeringer blir<br />

mindre. I så fall vil deler <strong>av</strong> de EM-spesifikke investeringene direkte erstatte andre investeringer som<br />

uansett ville ha funnet sted. Det skal imidlertid sterkt understrekes at forutsetningen for et slikt<br />

resonnement er at EM‐spesifikke investeringer fortrenger investeringer som uansett måtte ha funnet<br />

sted, eller sagt på en annen måte: I det relevante nullalternativet (uten EURO 2016) vil det samme<br />

investeringsvolumet måtte ligge inne. I tillegg må investeringene i et nytt nasjonalanlegg ikke<br />

fortrenge andre prosjekter (i nullalternativet) som bedre ville vært egnet for utvikling <strong>av</strong> Groruddalen.<br />

Hvis det siste ikke er oppfylt, vil den samfunnsøkonomiske mindre<strong>av</strong>kastningen <strong>av</strong> et nasjonalanlegg i<br />

Groruddalen, sammenlignet med alternative prosjekter, måtte tas med som en samfunnsøkonomisk<br />

kostnad. Dette er analogt til den eventuelle korreksjonen <strong>av</strong> anleggskostnader som finansieres <strong>av</strong><br />

tippemidler (se <strong>av</strong>snitt 3.6).<br />

Den andre mekanismen som kan være relevant, er å tenke seg at et nasjonalanlegg for fotball bidrar<br />

til en positiv pekuniær eksternalitet for området. Med det mener vi at et nytt og flott nasjonalanlegg i<br />

seg selv vil utgjøre en attraksjon og øke verdien <strong>av</strong> området. En slik investering kan da være et<br />

”fyrtårn” og katalysator som øker den generelle attraktiviteten for området. Dette utløser i neste<br />

omgang høyere interesse og verdi for å etablere seg i området for øvrig næringsliv eller<br />

privatpersoner. Dette vil i så fall være en pekuniær eksternalitet i form <strong>av</strong> en merverdi som vil tilfalle<br />

de som kan selge eller leie ut grunn til en høyere markedspris enn uten nasjonalanlegget. For at en<br />

slik effekt skal tillegges betydning i en samfunnsøkonomisk <strong>analyse</strong>, må det imidlertid forutsettes at<br />

en slik positiv utvikling i denne bydelen ikke motsvares <strong>av</strong> en tilsvarende negativ utvikling i andre<br />

bydeler som opplever næringslekkasje til Groruddalen.<br />

Så vidt vi vurderer det, er de foreliggende planer for byfornyelse i Groruddalen foreløpig noe for lite<br />

konkrete til at man uten videre kan anta at et nytt nasjonalanlegg for fotball bør få noen<br />

kostnadsrabatt fordi den vil gjøre nødvendig omfang <strong>av</strong> øvrige investeringer mindre. Argumentet om<br />

at et nytt nasjonalanlegg vil utløse positive pekuniære eksternaliteter synes derfor foreløpig som det<br />

mest relevante, men er selvsagt meget vanskelig å tallfeste på forhånd. I etterkant kan man tenke seg

Hooray! Your file is uploaded and ready to be published.

Saved successfully!

Ooh no, something went wrong!