Samfunnsøkonomisk analyse av vinterolympiske leker i ... - Byrådet
Samfunnsøkonomisk analyse av vinterolympiske leker i ... - Byrådet
Samfunnsøkonomisk analyse av vinterolympiske leker i ... - Byrådet
You also want an ePaper? Increase the reach of your titles
YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.
Oslo OL2022 <strong>Samfunnsøkonomisk</strong> <strong>analyse</strong> 22.03.2013 51 <strong>av</strong> 127<br />
det samme området som er helt u<strong>av</strong>hengige <strong>av</strong> EM. For det andre må bygging <strong>av</strong> nasjonalanlegget<br />
utløse en nettogevinst knyttet til øvrige investeringer i området.<br />
Vi kan tenke oss to ulike mekanismer som her kan være relevante. Den første mekanismen er å tenke<br />
seg at de totale investeringene må opp på et visst samlet nivå for å kunne nå målsetningene om en<br />
betydelig fornyelse og økt attraktivitet for hele området. Et nasjonalanlegg for fotball med tilhørende<br />
fasiliteter kan her være et så vesentlig bidrag at nødvendig omfang <strong>av</strong> øvrige investeringer blir<br />
mindre. I så fall vil deler <strong>av</strong> de EM-spesifikke investeringene direkte erstatte andre investeringer som<br />
uansett ville ha funnet sted. Det skal imidlertid sterkt understrekes at forutsetningen for et slikt<br />
resonnement er at EM‐spesifikke investeringer fortrenger investeringer som uansett måtte ha funnet<br />
sted, eller sagt på en annen måte: I det relevante nullalternativet (uten EURO 2016) vil det samme<br />
investeringsvolumet måtte ligge inne. I tillegg må investeringene i et nytt nasjonalanlegg ikke<br />
fortrenge andre prosjekter (i nullalternativet) som bedre ville vært egnet for utvikling <strong>av</strong> Groruddalen.<br />
Hvis det siste ikke er oppfylt, vil den samfunnsøkonomiske mindre<strong>av</strong>kastningen <strong>av</strong> et nasjonalanlegg i<br />
Groruddalen, sammenlignet med alternative prosjekter, måtte tas med som en samfunnsøkonomisk<br />
kostnad. Dette er analogt til den eventuelle korreksjonen <strong>av</strong> anleggskostnader som finansieres <strong>av</strong><br />
tippemidler (se <strong>av</strong>snitt 3.6).<br />
Den andre mekanismen som kan være relevant, er å tenke seg at et nasjonalanlegg for fotball bidrar<br />
til en positiv pekuniær eksternalitet for området. Med det mener vi at et nytt og flott nasjonalanlegg i<br />
seg selv vil utgjøre en attraksjon og øke verdien <strong>av</strong> området. En slik investering kan da være et<br />
”fyrtårn” og katalysator som øker den generelle attraktiviteten for området. Dette utløser i neste<br />
omgang høyere interesse og verdi for å etablere seg i området for øvrig næringsliv eller<br />
privatpersoner. Dette vil i så fall være en pekuniær eksternalitet i form <strong>av</strong> en merverdi som vil tilfalle<br />
de som kan selge eller leie ut grunn til en høyere markedspris enn uten nasjonalanlegget. For at en<br />
slik effekt skal tillegges betydning i en samfunnsøkonomisk <strong>analyse</strong>, må det imidlertid forutsettes at<br />
en slik positiv utvikling i denne bydelen ikke motsvares <strong>av</strong> en tilsvarende negativ utvikling i andre<br />
bydeler som opplever næringslekkasje til Groruddalen.<br />
Så vidt vi vurderer det, er de foreliggende planer for byfornyelse i Groruddalen foreløpig noe for lite<br />
konkrete til at man uten videre kan anta at et nytt nasjonalanlegg for fotball bør få noen<br />
kostnadsrabatt fordi den vil gjøre nødvendig omfang <strong>av</strong> øvrige investeringer mindre. Argumentet om<br />
at et nytt nasjonalanlegg vil utløse positive pekuniære eksternaliteter synes derfor foreløpig som det<br />
mest relevante, men er selvsagt meget vanskelig å tallfeste på forhånd. I etterkant kan man tenke seg