Samfunnsøkonomisk analyse av vinterolympiske leker i ... - Byrådet

Recommendations

Info

Oslo OL2022 Samfunnsøkonomisk analyse 22.03.2013 34 av 127 Figur 4.2 Tiltakskostnad for organisasjonskomité og tilknyttede offentlig og private tiltak (OCOG og non-OCOG) Budsjettversjon oppdatert 22/3 er benyttet. I tillegg kommer kostnaden ved utredningsarbeidet, der Oslo kommune tidligere har bevilget en ramme opp til 130 millioner kroner for utredningsarbeidet i 2012 og 2013. I tillegg kommer det en bevilgning til forprosjekt i 2014 og 2015. 4.3 Gode opplevelser med idrett, kultur og fellesskap Stefan Szymanski, professor i sports management ved Universitetet i Michigan, har forsket mye på mega-arrangement og effektene av disse. I artikkelen National Wellbeing and International Sports Events 7 skriver han følgende: In sum, arguments supporting the view that hosting major sporting events will produce significant increases in economic activity rest on weak foundations. However, the economic argument for hosting mega events should in any case be based on the argument that it will produce a net increase in welfare; and welfare may be only weakly correlated with economic activity. On the face of it, it would seem to be a much stronger justification for public spending on these events if it could be claimed not that they will make us rich, but that they will make us happy. Denne nytten kan være betydelig, men det er vanskelig å fastslå en verdi på denne. Det er dessuten en risiko for dobbelttelling her – verdien av folkefesten og stoltheten som oppstår som følge av at Norge arrangerer et stort arrangement kan allerede være «inntektsført» som billettinntekt. Men det er sannsynligvis slik at også svært mange som ikke kjøper billett til selve konkurransene føler glede og 7 Georgios Kavetsos and Stefan Szymanski, 2011
Oslo OL2022 Samfunnsøkonomisk analyse 22.03.2013 35 av 127 stolthet, enten fordi de følger arrangementet på TV, eller fordi de deltar på aktiviteter som ikke krever billett. Det er i planene for vinterolympiske leker lagt stor vekt på å skape felles arenaer også for de som ikke har råd eller mulighet til å kjøpe billetter. Fakkelstafett og kulturprogram i forbindelse med premieutdeling på Rådhusplassen er to slike eksempler. Szymanski finner at det er en signifikant sammenheng mellom lykkefølelsen blant innbyggerne i et land og store sportsarrangement. Lykkefølelsen i arrangørlandet er noe høyere i tiden like etter arrangementet enn den var i tiden før arrangementet, men denne effekten er kortvarig. Og det er også tendenser, om enn ikke signifikante, som tyder på at lykkefølelsen i tiden rett før arrangementet er lavere enn tidligere. Men slik lykkeforskning er beheftet med betydelig usikkerhet og inkonsistente funn. I henhold til Aftenposten (Per Kristian Bjørkeng, oppdatert 18.10.2011 8 ) er «Et av funnene de stadig flere lykkeforskerne har fått bekreftet gang på gang, er at vi ikke blir lykkelige av å få barn. Lykkefølelsen faller når vi får vårt førstefødte. Selv har jeg valgt å få mitt første barn, på tross av at jeg var kjent med disse forskningsresultatene og visste at min egen lykkefølelse etter all sannsynlighet ville falle. Også for Martin Seligman er det noe som ikke stemmer med lykkemålingen. Den amerikanske psykologen, som mange regner som en av den positive psykologiens fedre, gikk i 2002 inn for å supplere det kalde og økonomiske begrepet brutto nasjonalprodukt med et mål på brutto nasjonal lykke. På denne måten kunne man sikre politikerne et varmere styringsverktøy og stimulere til en mer menneskevennlig utvikling i verden. Men siden målingen av lykke tyder på at folk ikke burde ønske seg barn, er det opplagt fare for at det er noe galt med selve målingen. De fleste vil jo ha barn, uansett. Det er et eller annet med vår livskvalitet som lykkebegrepet ikke tar høyde for. Derfor har Seligman i vår utgitt en ny bok, ni år etter den forrige. I Flourish konkluderer han med at hans eget lykkebegrep er forfeilet. I stedet for å bare be oss rapportere om lykkenivået, vil han nå i tillegg forsøke å måle både prestasjoner, engasjement, mening (forstått som opplevelse av å bidra til noe som er større enn en selv) og positive relasjoner. Disse faktorene måler det Seligman kaller wellbeing (på norsk gjerne kalt velvære, trivsel eller «det gode liv»)». I en spørreundersøkelse i forbindelse med ski-VM i Trondheim i 1997 fant man at 76 % av Trondheims innbyggere var positive til arrangementet, og at gjennomsnittsinnbyggeren var villig til å 8 http://www.aftenposten.no/kultur/article4222679.ece
Page 1 and 2: Samfunnsøkonomisk analyse av vinte
Page 3 and 4: Oslo OL2022 Samfunnsøkonomisk anal
Page 33: Oslo OL2022 Samfunnsøkonomisk anal
Page 85 and 86:
Oslo OL2022 Samfunnsøkonomisk anal
Page 87 and 88:
Page 89 and 90:
Page 91 and 92:
Page 93 and 94:
Page 95 and 96:
Page 97 and 98:
Page 99 and 100:
Page 101 and 102:
Page 103 and 104:
Page 105 and 106:
Page 107 and 108:
Page 109 and 110:
Page 111 and 112:
Page 113 and 114:
Page 115 and 116:
Page 117 and 118:
Page 119 and 120:
Page 121 and 122:
Page 123 and 124:
Page 125 and 126:
Page 127:
show all

Samfunnsøkonomisk analyse av vinterolympiske leker i ... - Byrådet

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?