Samfunnsøkonomisk analyse av vinterolympiske leker i ... - Byrådet

Oslo OL2022 Samfunnsøkonomisk analyse 22.03.2013 8 av 127
Figur 0.1 Samfunnsøkonomisk nettokostnad før usikre størrelser, konsept Lillehammer –
Økern. Milliarder kroner (nåverdi 2012-kroner i 2015)
De usikre størrelsene relaterer seg til etterbrukseffekter der det innenfor prosjektets ramme har
vært krevende å etablere beregninger med et høyt sikkerhetsnivå. Vi har likevel gjort beregninger
basert på det som antas å være konservative forutsetninger. Disse nytteeffektene er knyttet til økt
kapasitet i transportsystemet, folkehelse, idrettsanlegg og næringsliv.
For å håndtere trafikken til og fra arenaer og landsbyer under OL/PL må det investeres i veg- og
kollektivtransportsystemet. Disse investeringene vil være nyttige også etter arrangementet, ikke bare
for Oslos befolkning, men også for hovedstadsregionen som nav i det nasjonale person- og
godstransportsystemet. Nytten er i analysen konservativt vurdert tilsvarende kostnaden på 2,4
milliarder kroner.
OL/PL har potensiale til å gi et betydelig løft for folkehelsen dersom et positivt idrettsfokus fra OL-
arrangementet i seg selv utnyttes sammen med spesifikke folkehelsetiltak og tilrettelagt bruk av de
nybygde OL/PL-hallene som tilføres samfunnet i etterkant av lekene. Avhengig av i hvilken grad
arrangementet lykkes i å motivere befolkningen til varig økt fysisk aktivitet, innebærer
helsegevinstene betydelige kostnadsbesparelser for samfunnet og økt livskvalitet for
enkeltmennesket. Et konservativt anslag på den positive folkehelsegevinsten, gitt Helsedirektoratets
retningslinjer, er beregnet til 4,9 milliarder kroner.
I tillegg til gevinsten for folkehelsen gir de OL/PL-spesifikke idrettsanleggene stor verdi for idretten,
ved at flere tusen barn, unge og voksne får et nytt og bedre idrettstilbud og dermed økt velferd. Den