Samfunnsøkonomisk analyse av vinterolympiske leker i ... - Byrådet

Oslo OL2022 Samfunnsøkonomisk analyse 22.03.2013 96 av 127
totale velferdsøkningen er igjen vanskelig å fastslå, men antas som et minimum å tilsvare de samlede
løpende driftskostnadene i de nye offentlig eide anleggene, beregnet til 1,4 milliarder kroner i
nåverdi. Den siste prissatte effekten av usikker størrelse er verdien for norsk næringsliv av økt
eksponering og turisme, som konservativt vurderes å innebære verdier for 2,8 milliarder kroner.
Forutsetninger og analyser er redegjort for i vedlegget om samfunnsøkonomiske analyser. Samlet
sett er disse effektene anslått til å ha en samfunnsøkonomisk nytte på omlag 12 milliarder kroner
(neddiskontert).
Figur 10.2 Samfunnsøkonomisk nettokostnad før usikre størrelser og ikke-prissatte effekter,
konsept Lillehammer – Økern. Milliarder kroner (nåverdi 2012-kroner i 2015)
Konseptet Lillehammer – Økern har den laveste prissatte samfunnsøkonomiske nettokostnaden, om
lag 9 milliarder kroner (neddiskontert) eller 3,5 milliarder kroner lavere enn Norefjell – Kjelsrud.
Dette er nettokostnaden før man har hensyntatt ikke prissatte effekter. Dette betyr at dersom de
ikke prissatte effektene av samfunnet samlet sett tillegges en verdi som overstiger 9 milliarder kroner
er tiltaket vinter-OL/PL i 2022 samfunnsøkonomisk lønnsomt.
Som det fremgår av figuren er det en rekke viktige effekter for samfunnet som ikke er prissatt. Den
viktigste av disse vurderes å være den gode opplevelser med idrett, kultur og fellesskap som selve
arrangementet og folkefesten vil gi for hele landet. Vinter-OL/PL på Lillehammer i 1994 var et
fantastisk vellykket arrangement, og mange nordmenn som opplevde arrangementet har gode
minner fra dette. Gode opplevelser skaper velferd, og i Norge har det vist seg at vinteridrett er noe
som skaper betydelig engasjement og entusiasme blant folk flest.