Samfunnsøkonomisk analyse av vinterolympiske leker i ... - Byrådet
Samfunnsøkonomisk analyse av vinterolympiske leker i ... - Byrådet
Samfunnsøkonomisk analyse av vinterolympiske leker i ... - Byrådet
You also want an ePaper? Increase the reach of your titles
YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.
Oslo OL2022 <strong>Samfunnsøkonomisk</strong> <strong>analyse</strong> 22.03.2013 114 <strong>av</strong> 127<br />
- Turisme: Alpinanleggene antas å bidra til økt turisme fordi de blir profilert gjennom lekene.<br />
Denne nytteeffekten ville ha vært null uten OL/PL, u<strong>av</strong>hengig <strong>av</strong> hvilke idrettsanlegg som ville<br />
ha blitt bygget.<br />
Når nullalternativet utvides er det derfor de tilførte kostnadene til anleggsutbygging og nytten<br />
gjennom folkehelseeffekten som vil påvirke den samfunnsøkonomiske nettokostnaden <strong>av</strong> OL/PL. Det<br />
er tidligere antatt at de nye idrettshallene i Oslo og Akershus vil bli fullt utnyttet i etterbruken og<br />
dermed skape en sterk folkehelsegevinst, mens alpintanleggene i Lillehammer og Norefjell samt bob-<br />
og akebanen i Lillehammer vil tilføre en noe mindre folkehelsegevinst. I det følgende drøftes effekten<br />
<strong>av</strong> sammenligning mot det utvidede nullalternativet for idrettsanlegg fylkesvis.<br />
OL/PL tilfører anlegg i Oslo for 2,5 milliarder kroner. Disse anleggene, i kombinasjon med den OL-<br />
spesifikke treningsmotivasjonen som forventes å stimuleres i forbindelse med lekene, er beregnet å<br />
gi en folkehelsenytte på 4,5 mrd (faktor 1,8). I nullalternativet antas det at det vil bli bygget anlegg<br />
for 1,2 milliarder kroner. 32 Disse anleggene vil kunne gi noe mer nytte per krone fordi de i større grad<br />
ville blitt bygget der de trengs og slik de trengs mest. På den andre siden er det ikke sikkert at slike<br />
anlegg i like stor grad vil rekruttere og løfte nye grupper <strong>av</strong> befolkningen til fysisk aktivitet uten den<br />
OL-spesifikke motivasjonseffekten og folkehelsetiltakene. Som en skjønnsmessig tilnæring antar vi at<br />
disse to effektene balanserer, slik at nytten per krone er den samme for OL/PL-anleggene som for<br />
anleggene i nullalternativet (faktor 1,8). Folkehelsegevinsten i nullalternativet blir da 2,2 milliarder.<br />
Den OL/PL-spesifikke kostnaden til idrettsanlegg i Oslo må derfor reduseres med 1,3 milliarder (2,5<br />
minus 1,2), mens den OL/PL-spesifikke nytten <strong>av</strong> folkehelse må reduseres med 2,3 milliarder (4,5<br />
minus 2,2). I sum blir den OL/PL-spesfikke samfunnsøkonoiske nettonytten redusert med 1 milliard<br />
for idrettsanlegg i Oslo som i utgangspunktet ville kommet uansett.<br />
I Akershus fylke vil OL/PL kun bygge en hall, hockeyhallen i Lørenskog. Når det gjelder utbygging <strong>av</strong><br />
hockeyhallen i Lørenskog foreligger det i utgangspunktet relativt konkrete planer for en slik hall, samt<br />
at etterbruken <strong>av</strong> denne synes sikret. Investeringskostnaden vil heller ikke utelukke andre<br />
anleggsinvesteringer i samme periode i Akershus fylke. Derfor antas det at eventuelle idrettsanlegg<br />
denne hallen eventuelt vil fortrenge (<strong>av</strong> anleggsmidler i Akershus) ikke ville hatt vesentlig høyere<br />
nytte per krone og at de totale anleggsinvesteringene i fylket ikke blir vesentlig høyere som følge <strong>av</strong><br />
32 I løpet <strong>av</strong> ti år på 2000-tallet ble det bygget idrettsanlegg i Oslo for totalt 3 milliarder kroner, inkludert<br />
Holmenkollutbyggingen som kostet 1,8 milliarder kroner. I en normal tiårsperiode antas det at det ville blitt<br />
bygget idrettsanlegg for 1,5 milliarder kroner, som tilsvarer 1,2 milliarder kroner i en åtteårs periode mellom<br />
2015 og 2022.
Change language