Oslo OL2022 <strong>Samfunnsøkonomisk</strong> <strong>analyse</strong> 22.03.2013 126 <strong>av</strong> 127 Vi har estimert en årsverksøkning i reiselivet på mellom 2 500 og 5 800 per år i en syvårsperiode som en følge <strong>av</strong> OL. Dette utgjør en årskostnad for arbeidskraft i disse syv årene på mellom 1,4 og 3,2 milliarder kroner. Vi reduserer så denne kostnaden med 19,5 % for å fjerne 50 % <strong>av</strong> nordmenns økte reiselivskonsum (slik det er argumentert for over), og har da en årsverkskostnad mellom 1,1 milliarder og 2,6 milliarder hvert år i syv år. Når den samfunnsøkonomiske kostnaden knyttet til bruk <strong>av</strong> arbeidskraft er 88,9 % <strong>av</strong> denne markedskostnaden, betyr det at det «samfunnsøkonomiske driftsoverskuddet» for reiselivsbedriftene er høyere enn de 3,57 % vi beregnet over (som g<strong>av</strong> en lønnsomhet på 75-180 millioner kroner per år i syv år). Vi får en samfunnsøkonomisk lønnsomhet på 11,1 % (100 %-88,9 %) <strong>av</strong> markedskostnaden for den økte arbeidskraftkostnaden i reiselivet, det vil si 11,1 % <strong>av</strong> mellom 1,1 milliarder og 2,6 milliarder per år i syv år, det vil si mellom 120 og 290 millioner kroner per år i syv år. Nettonytte for samfunnet <strong>av</strong> økt omsetning i reiselivet som en følge <strong>av</strong> Vinter-OL i Oslo i 2022 blir således mellom 200 (70 + 130) og 470 (180+290) millioner kroner per år i syvårsperioden fra 2020 til 2026, totalt mellom 1,4 og 3,3 milliarder kroner i perioden. Det kan argumenteres for at reiselivsnæringen i større grad enn andre næringer rekrutter arbeidstagere fra utlandet. Dersom vi oppjusterer andelen utenlandsk arbeidskraft fra 15 %, slik det er forutsatt <strong>av</strong> Pedersen (2008) i en normalkonjunktur, til 40 %, og beholder alt annet likt, vil den samfunnsøkonomiske kostnaden knyttet til bruk <strong>av</strong> arbeidskraft reduseres til 77,1 % <strong>av</strong> markedskostnaden. Da blir den årlige nettonytten for samfunnet økt til mellom 330 (70+260) og 780 (180+600) millioner kroner per år i syv år, totalt mellom 2,3 og 5,5 milliarder kroner i perioden. I disse beregningene inngår reiselivsinntektene som følger <strong>av</strong> tilskuere og mediefolk som oppsøker Oslo under selve OL i 2022. Antagelig er lønnsomheten knyttet til disse besøkende vesentlig bedre, da prisene har en tendens til å øke vesentlig ved slike store arrangement. Dette er påvist <strong>av</strong> PWC (2010), som fant at hotellprisene i Vancouver var godt over dobbelt så høye i februar 2010 (da Vinter-OL ble <strong>av</strong>holdt i byen) som en sammenlignbar måned. Vi antar en lønnsomhet på 20 % under selve OL, i stedet for de 3,57 % som vi har lagt til grunn som lønnsomhet for reiselivet i tiden før og etter OL. Dette kan være konservativt. Vi har beregnet, basert på erfaringstall fra Ski- VM i Oslo i 2011 (justert for antall solgte billetter i et ski-VM kontra et Vinter-OL), at det vil kunne være drøyt én million overnattinger i Oslo-området i selve OL-perioden, og at disse overnattingsgjestene genererer en omsetning i reiselivet på om lag 2,3 milliarder kroner. Når vi trekker denne omsetningen ut <strong>av</strong> beregningene over, og antar 20 % lønnsomhet på denne direkte OL- relaterte turismen, finner vi at total netto nytte for samfunnet (gitt 40 % utenlandsk arbeidskraft) blir mellom 370 millioner og 820 millioner kroner per år i syv år, totalt mellom 2,6 og 5,8 milliarder kroner i perioden. (Med 15 % utenlandsk arbeidskraft blir tilsvarende totaleffekt mellom 1,7 og 3,6 milliarder kroner).
Oslo OL2022 <strong>Samfunnsøkonomisk</strong> <strong>analyse</strong> 22.03.2013 127 <strong>av</strong> 127 I den overordnede samfunnsøkonomiske <strong>analyse</strong>n legger vi til grunn <strong>analyse</strong>n der det er 2 % vekst i reiselivsomsetning i syvårsperioden, der 50 % <strong>av</strong> nordmenns forbruk er fjernet og der det er 40 % utenlandsk arbeidskraft. Dette gir en netto nåverdi i 2012-kroner, gitt 4 % rente, på 1,8 milliarder kroner.
Change language