16.07.2013 Views

Samfunnsøkonomisk analyse av vinterolympiske leker i ... - Byrådet

Samfunnsøkonomisk analyse av vinterolympiske leker i ... - Byrådet

Samfunnsøkonomisk analyse av vinterolympiske leker i ... - Byrådet

SHOW MORE
SHOW LESS

Create successful ePaper yourself

Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.

Oslo OL2022 <strong>Samfunnsøkonomisk</strong> <strong>analyse</strong> 22.03.2013 18 <strong>av</strong> 127<br />

2. Metode og forutsetninger<br />

2.1 <strong>Samfunnsøkonomisk</strong> nytte-/kostnads<strong>analyse</strong><br />

Hovedformålet med samfunnsøkonomisk <strong>analyse</strong> er som nevnt å redegjøre for konsekvensene <strong>av</strong><br />

alternative tiltak før beslutning om iverksetting <strong>av</strong> tiltak fattes. Finansdepartementet har utarbeidet<br />

en veileder i samfunnsøkonomiske <strong>analyse</strong>r (Finansdepartementet 2005) og kr<strong>av</strong> knyttet til<br />

Finansdepartementets KS-ordning. I NOU 2012:16 <strong>Samfunnsøkonomisk</strong>e <strong>analyse</strong>r, som ble lagt frem i<br />

2012, ble ulike sider <strong>av</strong> samfunnsøkonomiske <strong>analyse</strong>r drøftet. Utvalgets anbefalinger er lagt til grunn<br />

i arbeidet.<br />

I tillegg til å fokusere på effekter som kan prissettes (rendyrket nytte-kostnads<strong>analyse</strong>), tar <strong>analyse</strong>n<br />

også sikte på å beskrive alle viktige konsekvenser for samfunnet selv om de er krevende/ikke mulig å<br />

prissatte (kostnads-virknings<strong>analyse</strong>), samt fordelingseffekter. Dette gir en utvidet nytte-<br />

kostnads<strong>analyse</strong>.<br />

<strong>Samfunnsøkonomisk</strong>e <strong>analyse</strong>r inkluderer blant annet vurderinger knyttet til fellesgoder, eksterne<br />

effekter, innovasjon, knappe ressurser/miljø, effekter på liv og helse, næringsutvikling,<br />

arbeidsmarked og sysselsetting, markedseffekter og konkurranse.<br />

Den samfunnsøkonomiske inntekten for en tjeneste er brukernes betalingsvillighet for tjenesten målt<br />

i penger. I de tilfelle tjenesten omsettes i et marked, vil markedsprisen uttrykke betalingsvilligheten.<br />

Noen tjenester er <strong>av</strong> en slik natur at de ikke lar seg omsette i markeder. Det gjelder tjenester som det<br />

er umulig eller svært kostbart å håndheve eksklusiv tilgang til. De må derfor etter sin natur være<br />

tilgjengelig for alle. For slike tjenester kan ikke betalingsvilligheten leses <strong>av</strong> i markedspriser og<br />

markedsinntekt. Den må derfor anslås uten støtte i markedspriser. For OL-prosjektet vil den<br />

nasjonale betalingsvilligheten for selve arrangementet og OL som en folkefest i Oslo være det<br />

viktigste eksemplet på slike tjenester. Betalingsvilligheten må anslås separat, hvis den skal være med<br />

i lønnsomhets<strong>analyse</strong>n (etter DNV/Advansia/SNF 2008). Denne type betalingsvillighetsstudier er<br />

imidlertid krevende å utføre og er beheftet med metodiske svakheter. Den politiske behandlingen og<br />

den varslede folke<strong>av</strong>stemning kan imidlertid sies å ha samme funksjon.<br />

I samfunnsøkonomiske nytte‐kostnads<strong>analyse</strong>r er det som oftest et dilemma å skulle trekke opp<br />

grensen mellom hvilke virkninger som prissette og hvilke som kun skal omtales kvalitativt. I mange<br />

typer prosjekter er kostnadene mer håndfaste og konkrete enn nyttevirkningene. Dermed egner<br />

kostnadene seg bedre for prissetting enn mange typer nyttevirkninger. Dette kan innebære en form

Hooray! Your file is uploaded and ready to be published.

Saved successfully!

Ooh no, something went wrong!