Samfunnsøkonomisk analyse av vinterolympiske leker i ... - Byrådet
Samfunnsøkonomisk analyse av vinterolympiske leker i ... - Byrådet
Samfunnsøkonomisk analyse av vinterolympiske leker i ... - Byrådet
Create successful ePaper yourself
Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.
Oslo OL2022 <strong>Samfunnsøkonomisk</strong> <strong>analyse</strong> 22.03.2013 18 <strong>av</strong> 127<br />
2. Metode og forutsetninger<br />
2.1 <strong>Samfunnsøkonomisk</strong> nytte-/kostnads<strong>analyse</strong><br />
Hovedformålet med samfunnsøkonomisk <strong>analyse</strong> er som nevnt å redegjøre for konsekvensene <strong>av</strong><br />
alternative tiltak før beslutning om iverksetting <strong>av</strong> tiltak fattes. Finansdepartementet har utarbeidet<br />
en veileder i samfunnsøkonomiske <strong>analyse</strong>r (Finansdepartementet 2005) og kr<strong>av</strong> knyttet til<br />
Finansdepartementets KS-ordning. I NOU 2012:16 <strong>Samfunnsøkonomisk</strong>e <strong>analyse</strong>r, som ble lagt frem i<br />
2012, ble ulike sider <strong>av</strong> samfunnsøkonomiske <strong>analyse</strong>r drøftet. Utvalgets anbefalinger er lagt til grunn<br />
i arbeidet.<br />
I tillegg til å fokusere på effekter som kan prissettes (rendyrket nytte-kostnads<strong>analyse</strong>), tar <strong>analyse</strong>n<br />
også sikte på å beskrive alle viktige konsekvenser for samfunnet selv om de er krevende/ikke mulig å<br />
prissatte (kostnads-virknings<strong>analyse</strong>), samt fordelingseffekter. Dette gir en utvidet nytte-<br />
kostnads<strong>analyse</strong>.<br />
<strong>Samfunnsøkonomisk</strong>e <strong>analyse</strong>r inkluderer blant annet vurderinger knyttet til fellesgoder, eksterne<br />
effekter, innovasjon, knappe ressurser/miljø, effekter på liv og helse, næringsutvikling,<br />
arbeidsmarked og sysselsetting, markedseffekter og konkurranse.<br />
Den samfunnsøkonomiske inntekten for en tjeneste er brukernes betalingsvillighet for tjenesten målt<br />
i penger. I de tilfelle tjenesten omsettes i et marked, vil markedsprisen uttrykke betalingsvilligheten.<br />
Noen tjenester er <strong>av</strong> en slik natur at de ikke lar seg omsette i markeder. Det gjelder tjenester som det<br />
er umulig eller svært kostbart å håndheve eksklusiv tilgang til. De må derfor etter sin natur være<br />
tilgjengelig for alle. For slike tjenester kan ikke betalingsvilligheten leses <strong>av</strong> i markedspriser og<br />
markedsinntekt. Den må derfor anslås uten støtte i markedspriser. For OL-prosjektet vil den<br />
nasjonale betalingsvilligheten for selve arrangementet og OL som en folkefest i Oslo være det<br />
viktigste eksemplet på slike tjenester. Betalingsvilligheten må anslås separat, hvis den skal være med<br />
i lønnsomhets<strong>analyse</strong>n (etter DNV/Advansia/SNF 2008). Denne type betalingsvillighetsstudier er<br />
imidlertid krevende å utføre og er beheftet med metodiske svakheter. Den politiske behandlingen og<br />
den varslede folke<strong>av</strong>stemning kan imidlertid sies å ha samme funksjon.<br />
I samfunnsøkonomiske nytte‐kostnads<strong>analyse</strong>r er det som oftest et dilemma å skulle trekke opp<br />
grensen mellom hvilke virkninger som prissette og hvilke som kun skal omtales kvalitativt. I mange<br />
typer prosjekter er kostnadene mer håndfaste og konkrete enn nyttevirkningene. Dermed egner<br />
kostnadene seg bedre for prissetting enn mange typer nyttevirkninger. Dette kan innebære en form