Samfunnsøkonomisk analyse av vinterolympiske leker i ... - Byrådet

Recommendations

Info

Oslo OL2022 Samfunnsøkonomisk analyse 22.03.2013 44 av 127 fylles av 7000 personer i breddeidrett som kan trene, med en antagelse om at hver person trener fast 2 ganger i uken 19 . I tillegg til dette anslaget vil anleggene også i stor grad kunne være tilgjengelige for toppidretten. Dette gir en stor kapasitetsøkning for idretten i områder hvor det i dag er stor etterspørsel etter denne typen anlegg. I tillegg til de spesifikke folkehelseeffektene vil flere tusen barn og unge hvert år ha glede av fysisk aktivitet i et organisert sosialt miljø i regi av den organiserte idretten. For breddeidretten og de lokale idrettslagene innebærer dette et varig og viktig løft. De offentlig eide anleggene antas å fylles hovedsakelig av breddeidrett i ettertid, men de vil også være tilgjengelige for toppidretten. En økning i både topp- og breddeaktivitet vil ha positive ringvirkninger også utover aktiviteten i seg selv. Flere medlemmer og generelt økt aktivitet vil styrke idrettens posisjon i samfunnet og mulighet til å tiltrekke nye utøvere og frivillige. Disse potensielle nytteeffektene kommer på toppen av nytten av økt oppmerksomhet rundt idrett generelt under og i tiden rundt OL, som er diskutert i kapittelet over, og totaleffekten for idretten er ventelig meget positiv. Noe av den økte idrettsaktiviteten vil kunne fortrenge aktivitet på andre områder, som kultur og andre fritidsaktiviteter, som vil redusere den totale samfunnsnytten av idrettseffekten. Likevel kan man anta at dette øker nytten blant de som er involvert, gitt at prioriteringen er basert på egne valg. Idretten totalt sett anses å komme godt ut av et OL/PL, da en større andel offentlige midler vil bli kanalisert til utbygging og fremtidig drift av idrettsanlegg. Idrettstinget sitt vedtak legger til grunn at man skal finansiere 11 % av anleggsinvesteringen gjennom spillemidler, mens spillemidler vanligvis står for 19 % av finansieringen av idrettsanlegg (Hanstad, 2006 20 ). Dersom idretten får aksept for denne finansieringsmodellen, er det slik at idretten isolert får mye anlegg for pengene når det arrangeres OL/PL. Likevel kan det tenkes at idretten hadde fått mer ut av disse 11 % hvis de kunne benytte disse fritt, uavhengig av OL/PL. Vi må anta at noen av OL-anleggene gir noe lavere etterbruksnytte per kostnad enn andre anlegg som ville blitt bygget i nullalternativet med den gitte mengden spillemidler. Det kan for eksempel være at man uten OL/PL ville ha prioritert andre idretter eller andre lokasjoner for anlegg. Det er også sannsynlig at et OL-anlegg koster noe mer enn et optimalt anlegg som ikke bygges til OL, men til ordinær idrettsaktivitet i nærmiljøet og på skolene. Dette er blant annet grunnet en rekke spesielle IOC-krav og andre OL-spesifikke investeringer. I denne analysen er ikke spillemidler til idrettsanlegg lagt til grunn i nullalternativet, slik at de samme 19 Eksempelvis antas det at fleridrettshallen vil få kapasitet til at 240 personer trener på samme tid og, som en konservativ tilnærming, at hallen brukes til treningsgrupper for bredden 4 timer daglig. Hallen gir da kapasitet til at 3360 personer kan trene 2 ganger i uken, som utgjør det klart største tilskuddet av treningstid fra en enkelthall. 20 Hanstad, 2006. Skal Norge søke vinterlekene 2018? http://www.idrottsforum.org/push/2018.pdf
Oslo OL2022 Samfunnsøkonomisk analyse 22.03.2013 45 av 127 prinsippene er lagt til grunn på alle sektorområder som redegjort i kapittel 2.4. Derfor justeres det ikke for den potensielle alternativkostnaden av «ineffektiv spillemiddelbruk». Det må også fremholdes at arenaer som bygges i henhold til internasjonal standard også kan gjenbrukes som nasjonalanlegg og til internasjonale idrettsarrangement, i tillegg til at de brukes av skoleelever og til breddeidrett. Anleggsutbyggingen vil i byggeperioden kunne utgjøre et plassproblem for både organisert og uorganisert idrett. Det antas at flere av anleggene vil være stengt for ikke-OL relatert aktivitet deler av vinteren 2021/2022 og muligens i et par år tidligere for visse anlegg. Dette kan gjelde Holmenkollen, Hunderfossen, Valle Hovin, Jordal, deler av Wyller og Grefsenkollen og deler av Kvitfjell/Hafjell. For de kommersielle anleggene vil dette reflekteres i redusert leie, men kan likevel tenkes å ha en negativ effekt for idretten. Fortrengningseffekten antas likevel å være størst på Holmenkollen, Valle Hovin og Wyller, hvor et stort omfang av organisert og uorganisert idrett vil kunne få problemer med å finne alternative treningsområder i anleggsperioden. Sponsormarkedet OL/PL vil oppta en stor del av det norske sponsormarkedet. Dette vil kunne fortrenge potensielle sponsorer til andre deler av idretten i årene før og under OL/PL, og muligens også i ettertid hvis bedriftenes sponsorbudsjetter er uttømt. Samtidig er det trolig at OL/PL er interessant også for det internasjonale sponsormarkedet, som vanligvis er lite aktuelt for mindre norske arrangementer og norske idrettslag generelt. Det totale sponsorbudsjettet til OL/PL kan derfor ikke i sin helhet antas å tas fra det norske sponsormarkedet. Likevel vil tap av sponsormuligheter være en potensiell negativ effekt både for idretts- og kulturlivet i Norge som følge av OL/PL. I nullalternativet som ligger til grunn for analysen ligger det ingen fremskrivning av sponsorinntekter for idrett og kultur. Dermed blir det per definisjon ingen fortrengning. I nullalternativ B har vi derimot antatt at sponsorinntektene utvikler seg videre med dagens trend. Hvis man da antar at 50 % av de nasjonale sponsorinntektene er midler som er flyttet fra andre norske sponsoravtaler, vil nytteeffekten av OL/PL reduseres med 500 millioner kroner. Men det er da ikke hensyntatt at sponsorens nytte kan være økt som en følge av at sponsorobjektene gir større markedsføringseffekt. 4.7 Styrket frivillighet og arrangørkorps Det vil kreve 17 500 til OL og 2 750 til PL frivillige medarbeidere for å gjennomføre arrangementet. Det knytter seg noen kostnader til å rekruttere og organisere og innkvartere frivillige, og disse kostnadene er medtatt i OCOG-kostnadene. Men det er antagelig også noen andre samfunnseffekter knyttet til frivillighet av dette store omfang.
Page 1 and 2: Samfunnsøkonomisk analyse av vinte
Page 3 and 4: Oslo OL2022 Samfunnsøkonomisk anal
Page 43: Oslo OL2022 Samfunnsøkonomisk anal
Page 95 and 96:
Oslo OL2022 Samfunnsøkonomisk anal
Page 97 and 98:
Page 99 and 100:
Page 101 and 102:
Page 103 and 104:
Page 105 and 106:
Page 107 and 108:
Page 109 and 110:
Page 111 and 112:
Page 113 and 114:
Page 115 and 116:
Page 117 and 118:
Page 119 and 120:
Page 121 and 122:
Page 123 and 124:
Page 125 and 126:
Page 127:
show all

Samfunnsøkonomisk analyse av vinterolympiske leker i ... - Byrådet

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?