Hvordan virker samvirker? - Handelshøyskolen BI

markedsregulator er overlatt til salgsamvirket; en rolle offentlige
myndigheter mener samvirkeorganisasjonene fortsatt skal ivareta i tillegg til
å bli mer konkurranseutsatt.
I St.meld nr.19 (1999-2000) heter det: ”Markedspolitikken er i de siste
årene noe endret og reguleringens virkeområde innsnevret. Sterkere
konkurranse skal bidra til lavere kostnader i omsetning og foredling. Prisfastsettingen
skal være hovedvirkemiddelet for å unngå permanente
overskuddsproblemer. Markedsreguleringen skal fortrinnsvis være et
virkemiddel for å håndtere temporære overskudd, og tilpasninger i regionale
svingninger mellom produksjon og forbruk.” (s.62). Overgangen til et mer
markedsbasert system kommer også til uttrykk ved at det i samme
stortingsmelding sies at "det er av stor betydning at det finnes andre
markedsaktører enn samvirket innen omsetning og foredling for å oppnå
konkurranse og mulighet for korrektiv på dette leddet i varekjeden” (s.63).
Vi er med andre ord i en situasjon hvor det er av stor betydning at samvirket
har en stor markedsandel, men samtidig er det av stor betydning at den ikke
er for stor. Hvor grensene går for hva som er en adekvat markedsandel for
samvirket er imidlertid uklart, og den varierer i dag mye mellom
produktområdene. Når det gjelder melk er samvirkets andel av innkjøpet av
norske råvarer 99%, men de tilsvarende andelene for kjøtt og egg er
henholdsvis 76% og 64% (Norsk Landbrukssamvirke, 2000).
Røkholt og Borgen (1999) hevder at ”bøndenes salgsorganisasjoner ble
gradvis samfunnsinstitusjoner med forvaltningsrollen som viktigste
legitimeringsgrunnlag”, men at ”grunnlaget for landbrukssamvirkets rolle,
funksjoner og posisjon begynte å forvitre fra begynnelsen av 1980-tallet”
(s.144). Det forventes i dag at samvirkeorganisasjonene i større grad enn
tidligere skal legitimere seg gjennom sin dyktighet som markedsaktører. I
St.meld.nr.19 understrekes det at forbrukerorienteringen er avgjørende og at
i en forbrukerretting av norsk landbruk og matproduksjon er det behov for å
se hele matvarekjeden i sammenheng. Det understrekes at ”forbrukerpreferansene
er sammensatte og i stadig endring. En viktig utfordring for
næringen er å imøtekomme disse varierende krav gjennom økt vareutvalg.
Det er en klar trend i retning av at produktenes levetid i markedet blir
kortere. Dette stiller store krav til produktutvikling og kunnskap om
forbrukertrender” (s.55).
Et interessant spørsmål i denne sammenhengen er hvor godt rustet
salgssamvirket er til å takle disse oppgavene. Begrepet ”markedsorientering”
benyttes gjerne i denne sammenhengen, og formålet med denne studien har
vært å belyse hvor markedsorientert salgssamvirket i Norge er. I kapittel 2
drøfter vi hva samvirke som økonomisk organisasjonsform innebærer. Flere
12