Hvordan virker samvirker? - Handelshøyskolen BI

More documents

Recommendations

Info

Sammenligning Ser man nærmere på de tre organisasjonene oppdager man visse felles trekk. For det første har alle det samme utgangspunktet. De har som formål å ivareta den norske bondens interesser. Disse interessene kan til dels være motstridende. På den ene siden ønsker bøndene å få solgt all råvaren sin. De ønsker at samvirkeorganisasjonen skal ta i mot alt de klarer å produsere. På den andre siden ønsker bøndene best mulig lønnsomhet. Nå er det slik at volumproduksjon ikke nødvendigvis er det mest lønnsomme. Ved å foredle råvarene kan produktene selges til en høyere pris og bidra til bedre lønnsomhet enn hva organisasjonen vil oppnå ved å selge ikke bearbeidede råvarer. Dette fokuset på å bli kvitt råvaren blir oppfattet som et problem både i TINE og Norsk Kjøtt. De hevder at fokuset på volum går på bekostning av lønnsomhetspotensialet. I Prior oppleves ikke problemet like stort. Prior må også benytte alt kjøttet de får inn, men det er to faktorer som er annerledes for dem. For det første har de større påvirkning på råvaretilgangen enn de andre organisasjonene. Samvirkekylling, som er 100% eid av Prior, står for rugeri og klekkerivirksomheten til organisasjonen. Kyllingen som blir klekket ut her blir solgt til bøndene, som fôrer opp fuglen og selger den tilbake til Prior. Dette gjør at Prior til en viss grad har kontroll med råvaretilgangen. For det andre er det lettere å utnytte alt på en fugl enn på en okse. Kvaliteten på råvaren har også betydning for hva slags produkter som kan utvikles og hvilken pris de vil oppnå. Både TINE og Norsk Kjøtt framhevet det som et problem at de ikke kan bestille de råvarene de trenger, men må lage produkter av det bøndene leverer. Felles for alle tre organisasjonene er at de har både markeds- og råvaredrevet produktutvikling. Noen av prosessene er styrt av markedets behov, mens andre har råvareoverskuddet som utgangspunkt. Selv om enkelte av produktutviklingsprosessene har markedets ønsker som utgangspunkt, er det fokuset på råvaren som i størst grad preger organisasjonene. Organisasjonenes formål er å ivareta bøndenes interesser, og bøndene er opptatt av å få økt avsetning på råvaren. Dette får betydning for organisasjonenes produktutvikling. Selv om de anser det som viktig å legge vekt på markedets behov, må de hele tiden også ta hensyn til hva bøndene oppfatter som viktig. Og bøndenes interesser er ikke nødvendigvis sammenfallende med hva markedet ønsker. Svaret på undersøkelsesspørsmål 1 blir at produktutviklingsprosessen i samvirkeorganisasjonene i Norge i stor grad er drevet av råvaretilgangen. Råvaretilgangen er en viktig, om enn ikke den eneste, drivkraften for produktutvikling i salgssamvirkene. 98
Tabell 8.1 Sammenligning av organisasjonene med hensyn på undersøkelsesspørsmål 1 Subjektiv oppfatning av drivkraften bak PU TINE Markedsdrevet Overskuddsdrev et (samt småskala og regiondrevet) Norsk Kjøtt Markedsdrevet Råvaredrevet Teknisk drevet Prior Markedsdrevet Råvaredrevet Formål Målsetninger Subjektive oppfatninger av begrensninger i Ivareta melkeprodusentens interesser, ved å bedre de økonomiske, faglige og sosiale vilkårene. Sikre økt avsetning av eiernes produkter Ivareta den norske bondens interesser 99 Beholde markedslederposisjonen Øke lønnsomheten Større markedsandel Mer tilfredse kunder Befeste posisjonen som markedsleder Større volum Bedre lønnsomhet Tilby de produktene kundene ønsker organisasjonen Formålene er motstridende Kan ikke bestille hvilke råvarer de trenger, men må lage produkter av de råvarene bøndene leverer Må selge hele dyret Fokuset på å bli kvitt kjøttet går på bekostning av lønnsomheten Ingen begrensninger i organisasjonen De kan påvirke råvareleveransen 8.2 Undersøkelsesspørsmål 2: Bygger produktutviklingsprosessene i salgssamvirkene i norsk landbruk på systematisk informasjonsinnsamling? I følge markedsorienteringslitteraturen er innsamling av informasjon et viktig aspekt ved markedsorienteringen (jfr. Jaworski & Kohli 1993). Nedenfor vil vi presentere hvordan informasjonsinnsamlingen foregår i samvirkeorganisasjonene i forbindelse med produktutvikling. Vi vil se på både hvor systematisk innsamlingen er og hvordan de søker informasjon.
Page 1 and 2:
Hvordan virker samvirker? Markedsor
Page 3:
Forord Denne rapporten er et result
Page 6 and 7:
Tabeller Tabell 2.1: Faktorer som p
Page 8 and 9:
produkter hvert år, er antallet n
Page 10 and 11:
cooperatives have been interviewed.
Page 12 and 13:
markedsregulator er overlatt til sa
Page 14 and 15:
2. Salgssamvirket i landbruket som
Page 16 and 17:
Hvis det er et enkelt individ som h
Page 18 and 19:
Tabell 2.1 Faktorer som påvirker k
Page 20 and 21:
imidlertid Fulton at dette argument
Page 22 and 23:
Opportunismen får stor betydning d
Page 24 and 25:
vanskelig å få finansiert nødven
Page 26 and 27:
I Figur 2.1 hentet fra Nilsson (199
Page 28 and 29:
Tabell 2.2 Hovedtrekk ved fem model
Page 30 and 31:
investorer anbefales i det første
Page 32 and 33:
Disse fasene eller filosofiene blir
Page 34 and 35:
Jaworski (1990), som kun ser på im
Page 36 and 37:
I tillegg til å lære må en marke
Page 38 and 39:
sentralisert organisasjonsstruktur
Page 40 and 41:
1.4 Forhold mellom avdelingene 1.4.
Page 42 and 43:
at bøndene ønsker å levere stør
Page 44 and 45:
forbedringer av dagens produkter p
Page 46 and 47:
planlegging, så konseptutvikling,
Page 48 and 49: man bør se på hva organisasjon gj
Page 50 and 51: mindre risiko, da alternativet elle
Page 52 and 53: Tabell 4.1: Hovedtyper av case-stud
Page 54 and 55: Tabell 4.2: Forskningsprosess for
Page 56 and 57: Tabell 4.3: Sammenheng mellom teore
Page 58 and 59: Trinn 7: Litteraturstøtte Ved teor
Page 60 and 61: effektivitet innenfor produksjon og
Page 62 and 63: Tabell 5.1: Produktlanseringer i TI
Page 64 and 65: 1998 • TINE Fersk Rømmedressing,
Page 66 and 67: over (1-2%). Disse avdelingen er ik
Page 68 and 69: "Noen ganger har TINE oppført seg
Page 70 and 71: 5.3.10 Hva får TINE ut av sin sats
Page 73 and 74: 6. Norsk Kjøtt 6.1 Introduksjon om
Page 75 and 76: Av de lanserte produktene i 1998 er
Page 77 and 78: Teknologidrevet produktutvikling vi
Page 79 and 80: viktig. Deres inntrykk er at de som
Page 81: I tillegg til de forholdene som er
Page 84 and 85: skiller seg fra kjøtt- og meierisa
Page 86 and 87: 1995 Radikalt nytt produkt Forandri
Page 88 and 89: Disse gruppene skal følge prosjekt
Page 90 and 91: Prior gjennomfører ikke alltid tes
Page 92 and 93: kan forklares med at Prior har funn
Page 95 and 96: 8. En sammenligning av organisasjon
Page 97: opptatt av å få omsetning på sit
Page 101 and 102: med en innstilling til Styringsgrup
Page 103 and 104: Tabell 8.2 Sammenligning av organis
Page 105 and 106: Prior Norge Prior lanseres relativt
Page 107 and 108: Tabell 8.3 Sammenligning av organis
Page 109 and 110: 9. Sammendrag og diskusjon Formåle
Page 111 and 112: henger sammen med at denne modellen
Page 113 and 114: Sannsynligvis har rollen som marked
Page 115 and 116: 10. Litteraturliste Adams, Marjorie
Page 117 and 118: Lerman, Z. og Parliament, C. (1990)
Page 119 and 120: Vi har hatt samtaler med: TINE Nors
Page 121 and 122: Vedlegg 1: Intervjumal Produktutvik
Page 123: 4. Hva får bedriften ut av sin sat
show all

Hvordan virker samvirker? - Handelshøyskolen BI

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?