Hvordan virker samvirker? - Handelshøyskolen BI

Hvis det er et enkelt individ som har residual kontroll og dette individet også
får den residuale avkastningen, så vil de beslutningene som dette individet
treffer i en viss forstand være effektive. Da høster man som man sår. Straks
det er forskjell mellom residual kontroll og residual avkastning, så er det en
fare for at de beslutningene som treffes ikke er de som maksimerer de
samlede verdiene (Milgrom og Roberts, 1992 s. 288 ff.) Problemer oppstår
spesielt dersom mange mennesker er involvert i å skape et økonomisk
resultat sammen, og de har den residuale kontrollen i fellesskap. Når det er
vanskelig å måle effekten på den samlede produksjonen av det den enkelte
yter, vil alle ha et insentiv til å begrense sin innsats. Det kan for eksempel
være bestemt at den residuale avkastningen for enkelthets skyld skal deles
likt på alle eierne, mens hver enkelt har kontroll over sin egen
arbeidsinnsats. I et slikt tilfelle er det fristende å begrense sin egen innsats.
Kjøperne av et foretaks produkter og dets leverandører av kapital,
arbeidskraft eller råvarer har alle transaksjoner med foretaket. Alle disse
partene kan tenkes å være eiere av foretaket, og dermed ha krav på den
residuale kontrollen og - avkastningen. De partene som ikke er eiere, vil
typisk inngå kontrakter med foretaket som spesifiserer hva de skal yte og
hvilken godtgjørelse de skal få for dette. Ifølge Hansmann (1988) er i
prinsippet et konvensjonelt investoreiet foretak (f.eks et aksjeselskap) bare
en spesiell form for samvirke – et kapitalkooperativ. I stedet for at de som
leverer innsatsvarer til samvirket står som eiere, slik det for eksempel er når
de som leverer melk til et meieri eier dette, er det i et investoreiet foretak de
som leverer egenkapital til foretaket som er eierne. I et aksjeselskap er
rentesatsen for dette ”lånet” fra eierne satt lik null, men eierne har retten til
den residuale avkastningen som foretaket oppnår. I et salgssamvirke vil det
vanligvis bli satt en pris på den råvaren som eierne bidrar med, men i tillegg
utbetales den residuale avkastningen på etterskudd i form av et tillegg til den
avtalte prisen. Det er vanlig at kapitalinnskudd fra eierne i et salgskooperativ
belønnes med en fast, lav rentesats.
I forbrukerkooperasjonen og i innkjøpssamvirket i landbruket
(”Felleskjøpet”) er det de som står for etterspørselen etter varene som har
slått seg sammen og utgjør eierne. Enten det er kapital, råvarer eller
etterspørsel som danner grunnlaget for eierskapet mener Hansmann (1988) at
det kan kalles en form for samvirke mellom de som står for leveransen av en
bestemt type innsatsfaktor. Et aksjeselskap blir derfor innenfor dette
tankeskjemaet som nevnt et spesialtilfelle av et kapitalsamvirke. Denne
måten å tenke på antyder at det er noen grunnleggende likheter mellom det
vi vanligvis kallet et samvirke og de investoreide foretakene. Vi vil likevel i
tråd med vanlig språkbruk skille mellom et samvirke på den ene siden og et
investoreiet foretak på den annen side. Samvirkeformen er da alt som er
16