Hvordan virker samvirker? - Handelshøyskolen BI

More documents

Recommendations

Info

1998 • TINE Fersk Rømmedressing, 3 varianter • OX 1999 To varianter av iskaffe (Espresso og Cappucino) Nye smaksvarianter av: TINE DUO Biola serien Yoplait serien LITAGO serien Smakssatt Cultura Dalsgård serien Snøfrisk Røkelaks TINE Kremost Tex-mex Lagret Norvegia Emballasje endringer: TINE Lettmelk 1.5l. (ikke hele landet) Norvegia i 1 kg. og 750 g. pakninger Saneringer: TINE Kremost løk/purre TINE Moccapudding Biola 4-pakning TINE Duo Appelsin Kesam Lattella Husholdningsfløte Yoplait Noir TINE Melk Ekstra Lett PIANO konseptet. Dessertproduktene samlet under samme navn. Rislunch, Riskrem og porsjonspakkede puddinger. Yoghurt Mousse –4 varianter Go'morgen og Milkshake i ny emballasje. Sanert: OX Dalsgården Syrnet Melk Bringebær Dalsgården Seterrømme Gjennomgangen av årsrapportene fra 1990 til 1999 viser at TINE Norske Meierier stort sett lanserer produktforbedringer. De helt nye produktene de lanserer er i mindretall. I begynnelsen på nittitallet hadde de fleste helt nye produktene sitt utspring enten i ny teknologi eller fra produkt/ produksjonsmessige forhold. Produkter som Snøfrisk og ABC-melk var dessuten resultat av samarbeid med andre organisasjoner. De siste årene har riktignok flere nye produkter blitt utviklet basert på behov i markedet. Iskaffe er et eksempel på et produkt som ble tilpasset det norske markedet og lansert her, fordi markedet sa dette var noe de ville ha. Vi ser her en tendens mot mer markedsorientering. 64
5.3 Dybdeintervju I TINE Norske Meierier ble det foretatt dybdeintervju med 4 personer, en fra FoU-avdelingen, 2 fra markedsavdelingen og en fra TINE Kompetansesenter. Alle personene ble stilt de samme spørsmålene. Etter å ha sammenlignet svarene dannet vi oss et bilde av hvordan situasjonen var i TINE. Hovedessensen som vi trakk ut av spørsmålene blir presentert nedenfor. 5.3.1 <strong>Hvordan</strong> er PU-prosessen organisert i TINE? Produktutviklingsprosessen har blitt mer strukturert enn tidligere. Før hadde TINE uformelle og dårlig styrte koordineringsmøter. Fra 2000 har de innført "Styringsgruppen for Produktutvikling". Dette er et styrende organ som godkjenner milepæl-rapporter, forprosjekter og endelige prosjekter. Her bestemmes hvilke prosjekter som skal prioriteres, hvem som skal være med i prosjektgruppene og hvilke anlegg produksjonen skal legges til (ved uenighet avgjør styret). Denne styringsgruppen avholder møter ca. en gang i måneden og ledes av direktør for FoU. I tillegg er direktør Marked, direktør Økonomi/Lgistikk, samt linjeledere for marketing og produktutvikling/ emballasje med. En fra FoU har sekretærrollen. For alle nye produktutviklingsprosjekter settes det ned en prosjektgruppe. Dette er en tverrfaglig prosjektgruppe som består av en 5-6 personer. Disse gruppene ledes ofte av en fra FoU, siden det er der det finnes mest erfaring i prosjektledelse. Men de siste 4 årene har det blitt vanligere at også folk fra Marked påtar seg prosjektlederrollen. Generelt jobbes det med å utvikle mer prosjektlederkompetanse i organisasjonen. Det er også viktig at personer fra meieriselskapene kommer så tidlig som mulig med i prosjektgruppen. Dersom de ikke kommer inn på et tidlig stadie, blir det vanskelig å selge inn produktene til meieriselskapene i etterkant. Utgangspunktet for produktutviklingen er en 5 års plan utarbeidet av FoU og Marked i fellesskap. I tillegg blir det hvert år utarbeidet en handlingsplan med budsjett. Denne prosessen starter i mai og går fram til september. Tidligere var ikke prosessen ferdig før november - desember. For å få mer tid til å implementere planene, har det har vært et mål for organisasjonen å redusere planleggingstiden. Selve kjernen i produktutviklingen er Marked og FoU. I disse avdelingene eksisterer det to forskjellige organisasjonskulturer. Marked har 25 ansatte med markedskompetanse, stor kvinneandel og høy turn-over (20-30%), mens FoU har 90 årsverk med meierifaglig/teknisk kompetanse og liten turn- 65
Page 1 and 2:
Hvordan virker samvirker? Markedsor
Page 3:
Forord Denne rapporten er et result
Page 6 and 7:
Tabeller Tabell 2.1: Faktorer som p
Page 8 and 9:
produkter hvert år, er antallet n
Page 10 and 11:
cooperatives have been interviewed.
Page 12 and 13:
markedsregulator er overlatt til sa
Page 14 and 15: 2. Salgssamvirket i landbruket som
Page 16 and 17: Hvis det er et enkelt individ som h
Page 18 and 19: Tabell 2.1 Faktorer som påvirker k
Page 20 and 21: imidlertid Fulton at dette argument
Page 22 and 23: Opportunismen får stor betydning d
Page 24 and 25: vanskelig å få finansiert nødven
Page 26 and 27: I Figur 2.1 hentet fra Nilsson (199
Page 28 and 29: Tabell 2.2 Hovedtrekk ved fem model
Page 30 and 31: investorer anbefales i det første
Page 32 and 33: Disse fasene eller filosofiene blir
Page 34 and 35: Jaworski (1990), som kun ser på im
Page 36 and 37: I tillegg til å lære må en marke
Page 38 and 39: sentralisert organisasjonsstruktur
Page 40 and 41: 1.4 Forhold mellom avdelingene 1.4.
Page 42 and 43: at bøndene ønsker å levere stør
Page 44 and 45: forbedringer av dagens produkter p
Page 46 and 47: planlegging, så konseptutvikling,
Page 48 and 49: man bør se på hva organisasjon gj
Page 50 and 51: mindre risiko, da alternativet elle
Page 52 and 53: Tabell 4.1: Hovedtyper av case-stud
Page 54 and 55: Tabell 4.2: Forskningsprosess for
Page 56 and 57: Tabell 4.3: Sammenheng mellom teore
Page 58 and 59: Trinn 7: Litteraturstøtte Ved teor
Page 60 and 61: effektivitet innenfor produksjon og
Page 62 and 63: Tabell 5.1: Produktlanseringer i TI
Page 66 and 67: over (1-2%). Disse avdelingen er ik
Page 68 and 69: "Noen ganger har TINE oppført seg
Page 70 and 71: 5.3.10 Hva får TINE ut av sin sats
Page 73 and 74: 6. Norsk Kjøtt 6.1 Introduksjon om
Page 75 and 76: Av de lanserte produktene i 1998 er
Page 77 and 78: Teknologidrevet produktutvikling vi
Page 79 and 80: viktig. Deres inntrykk er at de som
Page 81: I tillegg til de forholdene som er
Page 84 and 85: skiller seg fra kjøtt- og meierisa
Page 86 and 87: 1995 Radikalt nytt produkt Forandri
Page 88 and 89: Disse gruppene skal følge prosjekt
Page 90 and 91: Prior gjennomfører ikke alltid tes
Page 92 and 93: kan forklares med at Prior har funn
Page 95 and 96: 8. En sammenligning av organisasjon
Page 97 and 98: opptatt av å få omsetning på sit
Page 99 and 100: Tabell 8.1 Sammenligning av organis
Page 101 and 102: med en innstilling til Styringsgrup
Page 105 and 106: Prior Norge Prior lanseres relativt
Page 109 and 110: 9. Sammendrag og diskusjon Formåle
Page 111 and 112: henger sammen med at denne modellen
Page 113 and 114: Sannsynligvis har rollen som marked
Page 115 and 116:
10. Litteraturliste Adams, Marjorie
Page 117 and 118:
Lerman, Z. og Parliament, C. (1990)
Page 119 and 120:
Vi har hatt samtaler med: TINE Nors
Page 121 and 122:
Vedlegg 1: Intervjumal Produktutvik
Page 123:
4. Hva får bedriften ut av sin sat
show all

Hvordan virker samvirker? - Handelshøyskolen BI

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?