Hvordan virker samvirker? - Handelshøyskolen BI
Hvordan virker samvirker? - Handelshøyskolen BI
Hvordan virker samvirker? - Handelshøyskolen BI
Create successful ePaper yourself
Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.
Sammenligning<br />
Ser man nærmere på de tre organisasjonene oppdager man visse felles trekk.<br />
For det første har alle det samme utgangspunktet. De har som formål å<br />
ivareta den norske bondens interesser. Disse interessene kan til dels være<br />
motstridende. På den ene siden ønsker bøndene å få solgt all råvaren sin. De<br />
ønsker at samvirkeorganisasjonen skal ta i mot alt de klarer å produsere. På<br />
den andre siden ønsker bøndene best mulig lønnsomhet. Nå er det slik at<br />
volumproduksjon ikke nødvendigvis er det mest lønnsomme. Ved å foredle<br />
råvarene kan produktene selges til en høyere pris og bidra til bedre<br />
lønnsomhet enn hva organisasjonen vil oppnå ved å selge ikke bearbeidede<br />
råvarer. Dette fokuset på å bli kvitt råvaren blir oppfattet som et problem<br />
både i TINE og Norsk Kjøtt. De hevder at fokuset på volum går på<br />
bekostning av lønnsomhetspotensialet. I Prior oppleves ikke problemet like<br />
stort. Prior må også benytte alt kjøttet de får inn, men det er to faktorer som<br />
er annerledes for dem. For det første har de større påvirkning på<br />
råvaretilgangen enn de andre organisasjonene. Samvirkekylling, som er<br />
100% eid av Prior, står for rugeri og klekkerivirksomheten til organisasjonen.<br />
Kyllingen som blir klekket ut her blir solgt til bøndene, som fôrer<br />
opp fuglen og selger den tilbake til Prior. Dette gjør at Prior til en viss grad<br />
har kontroll med råvaretilgangen. For det andre er det lettere å utnytte alt på<br />
en fugl enn på en okse. Kvaliteten på råvaren har også betydning for hva<br />
slags produkter som kan utvikles og hvilken pris de vil oppnå. Både TINE<br />
og Norsk Kjøtt framhevet det som et problem at de ikke kan bestille de<br />
råvarene de trenger, men må lage produkter av det bøndene leverer.<br />
Felles for alle tre organisasjonene er at de har både markeds- og råvaredrevet<br />
produktutvikling. Noen av prosessene er styrt av markedets behov, mens<br />
andre har råvareoverskuddet som utgangspunkt. Selv om enkelte av<br />
produktutviklingsprosessene har markedets ønsker som utgangspunkt, er det<br />
fokuset på råvaren som i størst grad preger organisasjonene.<br />
Organisasjonenes formål er å ivareta bøndenes interesser, og bøndene er<br />
opptatt av å få økt avsetning på råvaren. Dette får betydning for<br />
organisasjonenes produktutvikling. Selv om de anser det som viktig å legge<br />
vekt på markedets behov, må de hele tiden også ta hensyn til hva bøndene<br />
oppfatter som viktig. Og bøndenes interesser er ikke nødvendigvis<br />
sammenfallende med hva markedet ønsker.<br />
Svaret på undersøkelsesspørsmål 1 blir at produktutviklingsprosessen i<br />
samvirkeorganisasjonene i Norge i stor grad er drevet av råvaretilgangen.<br />
Råvaretilgangen er en viktig, om enn ikke den eneste, drivkraften for<br />
produktutvikling i salgssamvirkene.<br />
98