Hvordan virker samvirker? - Handelshøyskolen BI

Trinn 4 Datainnsamling
For å få mest mulig troverdige data valgte vi å være to forskere på de fleste
intervjuene. To personer kan oppfatte samtalen forskjellig. Det den ene ikke
får med seg, kan den andre ha notert. Dette gir rikere data. Derimot kan det
bli feil i dataene dersom det kun er en person som foretar intervjuet. En
person kan oppfatte ting feil. Det er mindre sannsynlig at begge forskerne
noterer de samme feilene. Ved å sammenligne forskernes notater i etterkant
kan man derfor få luket ut feil. Dette fører til at troverdigheten til dataene
øker. Et alternativ til dette er å ta opp intervjuet på bånd. Siden dette kan
virke hemmende på respondenten, valgte vi å ikke benytte kassett eller video
her.
Etter å ha sammenlignet våre intervjunotater, ble et notat sendt over til
respondenten. Dersom ting var oppfattet feil, ble han bedt om å påpeke dette.
På den måten ble intervjuet validert.
Trinn 5: Dataanalyse
For å kunne utvikle en teori må dataene som er samlet inn bli analysert.
Første trinn for å få til dette er å bearbeide dataene fra hvert enkelt intervju.
Det finnes sannsynligvis like mange måter å gjøre dette på som det finnes
forskere. Det vi gjorde var å sette hvert enkelt intervju inn i en tabell. Denne
tabellen bestod av alle hoveddimensjonene vi ønsket å se på. Etter at alle
intervjuene var plassert inn i denne tabellen, ble først intervjuene fra hver og
en av organisasjonene sammenlignet. Vi så etter likheter og forskjeller
mellom casene som tok for seg henholdsvis TINE, Norsk Kjøtt og Prior.
Deretter forsøkte vi å danne oss et bilde av hvordan situasjonen var for hver
av disse organisasjonene. Våre bilder av de forskjellige organisasjonene ble
så sammenlignet med hverandre. Vi kartla hvor de var forskjellige og hvor
de var like.
Trinn 6: Hypotese generering
Etter å ha analysert hvert enkelt case og sammenlignet dem med hverandre,
danner man seg etterhvert et bilde av hvordan de forskjellige variablene
innvirker på hverandre. Denne hypotese genereringsprosessen er iterativ. Det
vil si man har en fram og tilbake prosess mellom empiri og teori. Etter at
man har fått en hypotese idé, sjekker man om denne hypotesen stemmer for
de casene man har studert. Dersom dataene avviker fra idéene, vil
hypotesene bli forandret. Slik kan man holde på til man kommer opp med
hypoteser som stemmer med dataene. Når flere case har sammenfallende
data, støtter dette opp om hypotesen. Ved avvikende data kan hypotesene bli
forbedret og teorien utvidet. Fra en case-studie dukker gjerne begrepene,
definisjonene og sammenhengene opp etter at man har studert dataene, i
steden for å være spesifisert i begynnelsen av studien.
57