Hvordan virker samvirker? - Handelshøyskolen BI

More documents

Recommendations

Info

Tabell 2.2 Hovedtrekk ved fem modeller for landbrukssamvirke i EU Organisational attributes entry individualised equity assets appreciation Tradit. co-op PLC co-op Co-op with subsidiary 28 Proportion al tradable shares free variable variable restricted free no yes only for investors Participation shares co-op yes only for investors no yes yes yes for investors voting scheme equality share based majority of decision control external participation value added activities professional managers members’ equity contribution return of income members members: use, investors: share investors members via the cooperative use/share- based members: use, investors: share members members no yes yes limited, or without voting yes limited yes yes yes yes no yes yes yes not always equal shares equal via the cooperative usebased share based members: use investors: share use-based equal use/share- based members: use investors: share (Kilde: Van Bekkum og Van Dijk, 1997 s. 171)
3. Samvirke med proporsjonalt omsettelige andeler (”proportional tradable shares cooperative”). Dette er i realiteten det samme som det som kalles New Generation Cooperatives (NGC) i USA. Samvirket drives som en forening, men medlemsskapet er ikke åpent. Medlemmer er de som har kjøpt leveringsretter fra samvirket, og disse rettene er begrenset. Leveringsrettene er omsettelige til markedspris. Det er proporsjonalitet mellom hvor mye et medlem investerer i kooperativet og volumet av leveranser som er spesifisert i kontrakten. Medlemmet får sin andel av fortjenesten gjennom etterbetaling basert på levert mengde slik som i et tradisjonelt kooperativ (”patronage refund”), men siden investeringen er proporsjonal med levert mengde så er dette det samme som at man blir betalt i henhold til investert kapital. Hvert medlem har som regel en stemme uavhengig av levert volum. Denne modellen har hatt suksess i USA og andre steder når produkt- og markedsområdet er avgrenset og veldefinert (”fokusstrategi”). 4. Samvirke organisert som aksjeselskap (”PLC co-operative”). Denne modellen har mange likhetstrekk med den forrige, men medlemmene er nå aksjeiere samtidig med at de er leverandører. Dette innebærer at stemmeretten er knyttet til investeringens størrelse. Avkastningen er også knyttet til investeringen, men siden leveransen er proporsjonal med investeringen så vil det i praksis ikke være så stor forskjell mellom en NGC og denne modellen på dette punktet. I noen tilfeller kan også eksterne investorer uten leveranser delta i selskapet. Det blir da en glidende overgang til et tradisjonelt aksjeselskap, og Nilsson (1999 s.458) sier at dersom de eksterne investorene har over 50% av stemmene så kan det ikke lenger kalles et kooperativ. Modell 3 og 4 kan med en fellesbegnelse kalles medleminvestor sam<strong>virker</strong>. Mange i norsk landbrukssamvirke vil nok hevde at hvis man forlater den tradisjonelle samvirkemodellen så forlater man også samvirke som organisasjonsform. De nye modellene som vi her har skissert har vokst fram i andre land, hvor konkurransen har vært sterkere for salgssamvirkene i landbruket enn hva tilfellet har vært i Norge. I de store salgssamvirkene i Norge – Norsk Kjøttsamvirke, Tine Norske Meierier og Prior Norge - er man nå inne i en organisasjonsutviklingsprosess, hvor formålet er å bli mer konkurransedyktig. Denne prosessen har hittil vært konsentrert om å redusere kostnadene ved å slå sammen regionale samvirkeselskap til landsomfattende konsern. Nilsson (1999) argumenterer også for at den tradisjonelle samvirkemodellen er godt egnet dersom man har en kostnadslederstrategi (Porter, 1980). De enterprenørielle organisasjonsmodellene er først aktuelle dersom man innenfor samvirket ønsker å satse på en differensierings- eller en fokusstrategi. Modellene med eksterne 29
Page 1 and 2: Hvordan virker samvirker? Markedsor
Page 3: Forord Denne rapporten er et result
Page 6 and 7: Tabeller Tabell 2.1: Faktorer som p
Page 8 and 9: produkter hvert år, er antallet n
Page 10 and 11: cooperatives have been interviewed.
Page 12 and 13: markedsregulator er overlatt til sa
Page 14 and 15: 2. Salgssamvirket i landbruket som
Page 16 and 17: Hvis det er et enkelt individ som h
Page 18 and 19: Tabell 2.1 Faktorer som påvirker k
Page 20 and 21: imidlertid Fulton at dette argument
Page 22 and 23: Opportunismen får stor betydning d
Page 24 and 25: vanskelig å få finansiert nødven
Page 26 and 27: I Figur 2.1 hentet fra Nilsson (199
Page 30 and 31: investorer anbefales i det første
Page 32 and 33: Disse fasene eller filosofiene blir
Page 34 and 35: Jaworski (1990), som kun ser på im
Page 36 and 37: I tillegg til å lære må en marke
Page 38 and 39: sentralisert organisasjonsstruktur
Page 40 and 41: 1.4 Forhold mellom avdelingene 1.4.
Page 42 and 43: at bøndene ønsker å levere stør
Page 44 and 45: forbedringer av dagens produkter p
Page 46 and 47: planlegging, så konseptutvikling,
Page 48 and 49: man bør se på hva organisasjon gj
Page 50 and 51: mindre risiko, da alternativet elle
Page 52 and 53: Tabell 4.1: Hovedtyper av case-stud
Page 54 and 55: Tabell 4.2: Forskningsprosess for
Page 56 and 57: Tabell 4.3: Sammenheng mellom teore
Page 58 and 59: Trinn 7: Litteraturstøtte Ved teor
Page 60 and 61: effektivitet innenfor produksjon og
Page 62 and 63: Tabell 5.1: Produktlanseringer i TI
Page 64 and 65: 1998 • TINE Fersk Rømmedressing,
Page 66 and 67: over (1-2%). Disse avdelingen er ik
Page 68 and 69: "Noen ganger har TINE oppført seg
Page 70 and 71: 5.3.10 Hva får TINE ut av sin sats
Page 73 and 74: 6. Norsk Kjøtt 6.1 Introduksjon om
Page 75 and 76: Av de lanserte produktene i 1998 er
Page 77 and 78: Teknologidrevet produktutvikling vi
Page 79 and 80:
viktig. Deres inntrykk er at de som
Page 81:
I tillegg til de forholdene som er
Page 84 and 85:
skiller seg fra kjøtt- og meierisa
Page 86 and 87:
1995 Radikalt nytt produkt Forandri
Page 88 and 89:
Disse gruppene skal følge prosjekt
Page 90 and 91:
Prior gjennomfører ikke alltid tes
Page 92 and 93:
kan forklares med at Prior har funn
Page 95 and 96:
8. En sammenligning av organisasjon
Page 97 and 98:
opptatt av å få omsetning på sit
Page 99 and 100:
Tabell 8.1 Sammenligning av organis
Page 101 and 102:
med en innstilling til Styringsgrup
Page 103 and 104:
Page 105 and 106:
Prior Norge Prior lanseres relativt
Page 107 and 108:
Page 109 and 110:
9. Sammendrag og diskusjon Formåle
Page 111 and 112:
henger sammen med at denne modellen
Page 113 and 114:
Sannsynligvis har rollen som marked
Page 115 and 116:
10. Litteraturliste Adams, Marjorie
Page 117 and 118:
Lerman, Z. og Parliament, C. (1990)
Page 119 and 120:
Vi har hatt samtaler med: TINE Nors
Page 121 and 122:
Vedlegg 1: Intervjumal Produktutvik
Page 123:
4. Hva får bedriften ut av sin sat
show all

Hvordan virker samvirker? - Handelshøyskolen BI

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?