Hvordan virker samvirker? - Handelshøyskolen BI

I Figur 2.1 hentet fra Nilsson (1998) har vi illustrert at gjennomsnittskostnaden
faller fra C1 til C2 når produsert volum øker fra X1 til X2.
Hvis nå markedsprisen er tilnærmet konstant uavhengig av volum, så ser vi
at fortjenesten pr. omsatt enhet vil øke når omsatt mengde øker. Dette betyr
at de som er medlemmer på et gitt tidspunkt tjener på at omsatt mengde øker,
enten dette skjer ved a) at nye medlemmer kommer til, b) produksjonen til
de nåværende medlemmene økes eller c) man tar imot leveranser fra ikkemedlemmer.
I en situasjon hvor standardiserte produkter kan omsettes til
tilnærmet konstante priser, er den tradisjonelle samvirkemodellen derfor
vellykket. Organisasjonsmodellen bidrar til å holde et høyt prisnivå for
leverandørene ved at kapitalen i selskapet skal ha lav eller ingen avkastning,
noe som er spesielt attraktivt for nye medlemmer.
Baksiden av medaljen er at det ikke er så attraktivt for medlemmene å
investere kapital i samvirket. Siden de får liten eller ingen avkastning på
denne kapitalen, så er det økonomisk sett bedre å få en høyere pris på de
varene som leveres til samvirket og investere et eventuelt overskudd i annen
økonomisk virksomhet. Dette kan bli et problem i en situasjon hvor et
kooperativ står overfor et voksende marked for sine produkter og/eller
ønsker å gå sterkere inn i produksjon av mer bearbeidede produkter som
krever store investeringer. I de seinere årene er det som svar på de
utfordringene som de tradisjonelle kooperativene har stått overfor, vokst
fram en rekke nye måter å organisere et samvirke på i ulike land. Basert på
en studie av utviklingen i de 15 EU-landene, har Van Bekkum og Van Dijk
(1997) klassifisert de viktigste institusjonelle trekkene ved ulike former for
landbrukssamvirke i EU i fem hovedtyper. Denne oversikten er gjengitt i
Tabell 2.2.
En nærmere diskusjon av disse fem modellene for samvirke er gjort av
Nilsson (1999), og basert på hans framstilling skal vi gi en kort omtale av de
fire ”entreprenørielle” modellene som er vokst fram i tillegg til den
tradisjonelle modellen for samvirke:
1. Samvirke med ekstern deltakelse (”participation share cooperative”). Det
som karakteriserer denne modellen er at noen kan eie andeler i den
kooperative foreningen uten at dette skjer gjennom leveranser. Eierskap kan
for eksempel være i form av sertifikater eller B-aksjer. Andelene (aksjene)
kan omsettes og kan øke i verdi, men muligheten for eierskap kan være
begrenset til bestemte grupper. Det kan også være begrenset til dem som
allerede er medlemmer, men som ønsker å investere i tillegg. Investorene
kan ha stemmerett, men majoriteten er forbeholdt leverandørene. I teorien
26