Hvordan virker samvirker? - Handelshøyskolen BI

vanskelig å få finansiert nødvendige investeringer til
produktutvikling.
3. Porteføljeproblemet. En investor vil spre sine investeringer slik
at de avspeiler den risikoen han/hun er villig til å ta.
Medlemsskapet i en samvirkeorganisasjon er imidlertid knyttet
til de verdier som ligger i samvirkets aktiviteter, og
risikospredningen vil være den samme for alle medlemmer. De
som opplever at risikoen er for stor vil prøve å presse ledelsen til
å ta mindre risiko, da alternativet ellers er å melde seg ut. I et
aksjeselskap kan man derimot som kjent justere porteføljen ved
å kjøpe og selge aksjer.
4. Kontrollproblemet. Dette gjenfinnes i en eller annen form i alle
situasjoner hvor noen opptrer på vegne av andre.
Medlemmene/eierne (”prinsipalene”) i et samvirke kan
imidlertid ha større problemer med å overvåke styret og ledelsen
(”agentene”) i et samvirke enn i et aksjeselskap, siden verdiene
ikke omsettes og overvåkes på samme måte. Et viktig formål
med aksjemarkedet er som kjent at det skal gi signaler om
foretaket ledes på en god eller dårlig måte. For ”agentene” kan
det noen ganger være en lettelse å slippe denne overvåkningen.
5. Innflytelseskostnadsproblemet. Hvis medlemmenes interesser
spriker i stor grad, så vil de bruke mye tid og krefter på å
påvirke de ulike beslutningstakerne. I samvirker med mange, og
ulike, medlemmer kan dette bli en trussel mot effektiviteten i
organisasjonen. Denne problemstillingen er nærmere drøftet i
Gripsrud, Lenvik og Olsen (2000), hvor det framgår at det er
klare variasjoner mellom medlemsgrupper når det gjelder hvor
lett man synes det er å bli hørt på medlemsmøter i Norsk Kjøtt.
Som vi tidligere har nevnt er den tradisjonelle samvirkemodellen basert på a)
åpent medlemsskap, b) et medlem en stemme uavhengig av leveransestørrelsen
og c) mye felleskapital. Effektivisering i samvirket kommer til
uttrykk ved at utbetalingsprisen pr.mengdeenhet øker eller ved at mer kan
holdes igjen til investeringer. I tillegg har det vært en tendens til at
forskjeller i fraktkostnader utjevnes og betales av fellesskapet, hvilket betyr
at noen medlemmer subsidierer andre. Flere som har anlysert salgssamvirket
i jordbruket har konkludert med at den tradisjonelle organisasjonsmodellen
er fornuftig i en situasjon hvor kooperativet konsentrerer seg om å samle inn
og produsere lite bearbeidede varer. Den er sannsynligvis mindre egnet hvis
24