Hvordan virker samvirker? - Handelshøyskolen BI

More documents

Recommendations

Info

planlegging, så konseptutvikling, pre-teknisk evaluering og teknisk utvikling, før de til slutt foretar kommersialiseringen (Crawford 1997: 43). En slik trinnvis oppfattelse av prosessen stemmer sjelden med virkeligheten, der disse aktivitetene i større grad overlapper hverandre. Vellykket produktutvikling er et multifunksjonelt prosjekt der alle avdelingene, inkludert teknisk- og markedsavdeling, arbeider sammen for å nå de oppsatte målene. Selv om prosessen ikke er helt lineær vil en slik trinnvis beskrivelse gi et oversiktlig bilde av hvordan produktutvikling foregår. En slik tilnærming til produktutvikling vil derfor også bli benyttet her. Prosessen blir, basert på Song & Montoya-Weiss (1998), delt inn i følgende fire aktiviteter: 1. Idéutvikling: Innsamling, bearbeiding og evaluering av nye produktidéer 2. Forretnings- og mulighetsanalyser: Gjennomføring av nødvendige markedsføringsaktiviteter for å overføre nye produktidéer til veldefinerte produktkonsept, som tilfredsstiller kundenes behov og ønsker 3. Teknisk utvikling: Utvikling og testing av det fysiske produktet 4. Produktlansering og evaluering: Koordinering, implementering og overvåking av produktlanseringen Den første av disse fasene går ut på å framskaffe gode nye produktidéer. Idéene kan komme fra både interne og eksterne kilder. Det kan være ansatte i egen organisasjon som, basert på ledig produksjonskapasitet, kommer opp med en ny idé. Eller man kan få idéer til nye produkter ved å studere konkurrentenes produkter eller kundenes behov. Denne idéutviklingen kan være mer eller mindre systematisk. Når en idé er vurdert og organisasjonen har bestemt seg for å gå videre med den, beveger vi oss over i fase 2. Nå blir markedspotensialet vurdert. I denne fasen kartlegges hvilke behov produktet kan dekke, hvilke konkurrerende produkter som eksisterer, hvordan produktet passer inn i eksisterende produktportefølje, samtidig som det foretaes en risiko- og lønnsomhetsvurdering. Mellom hver av fasene foretas det en vurdering av om prosjektet har livets rett. Så også her. Dersom produktkonseptet blir godkjent, utvikles det til et fysisk produkt. Dette foregår i 3. fase. Her lages det prototyper som testes før det endelige produktet blir utviklet. Også denne fasen etterfølges av en vurdering av om prosjektet skal avbrytes eller fortsette. Blir prosjektet akseptert går det inn i 4. og siste fase. Her forberedes og iverksettes produktlanseringen. Det blir tatt avgjørelser på lanseringstidspunkt, lanseringssted, distribusjon og 46
markedskommunikasjon for å nevne noe. Evaluering er også et viktig element i denne fasen. Både prosessen og produktet blir vurdert. Produktutviklingsprosessen som er beskrevet over er en forenklet utgave av Coopers (1993) Stage-Gate prosess. Denne prosessen, som er implementert i mange organisasjoner, beskriver nettopp produktutviklingsprosessen som en trinnvis prosess. Etter alle kritiske faser blir produktprosjektet tatt opp til vurdering. Skal prosjektet stoppes, eller skal det fortsette? For en nærmere beskrivelse av denne prosessen se Cooper (1993). Figur 3.3: Illustrasjon av Stage-Gate prosessen Port 1 Port 2 Port 3 Port 4 Port 5 Trinn 1 Idé Innledende undersøkelser Trinn 2 Konseptutvikling Trinn 3 3.3 Oppsummering og utledning av undersøkelsesspørsmål Litteraturgjennomgangen viser at det er forskjellige oppfatninger av hva markedsorientering er. Det er fortsatt noen som betrakter markedsorientering som et verdisyn preget av at kunden alltid har rett. Markedsorientering blir likestilt med en markedsføringsfilosofi eller "the marketing concept". De fleste betrakter riktignok markedsorientering som noe mer enn dette. En vanlig konseptualisering er å se på markedsorientering som innsamling, spredning og bruk av markedsinformasjon. I tillegg går litteraturen i retning av å se på markedsorientering som et læringsfenomen. Det er ikke nok å få informasjon, man må ta lærdom av den for å kunne bli betraktet som markedsorientert. Kunnskapen må dessuten implementeres og benyttes i organisasjonen. Det er uenighet i litteraturen om markedsorientering bør kartlegges ved å studere organisasjonskultur eller adferd. Enkelte hevder at man får innsikt i organisasjonens markedsorientering ved å se på hvilke felles normer og verdier som eksisterer (Deshpandé, Farley & Webster 1993). De betrakter markedsorientering som et aspekt ved organisasjonskulturen. Andre mener 47 Trinn 4 Utvikling Testing og validering Trinn 5 Vurdering av suksess Full produksjon og lansering
Page 1 and 2: Hvordan virker samvirker? Markedsor
Page 3: Forord Denne rapporten er et result
Page 6 and 7: Tabeller Tabell 2.1: Faktorer som p
Page 8 and 9: produkter hvert år, er antallet n
Page 10 and 11: cooperatives have been interviewed.
Page 12 and 13: markedsregulator er overlatt til sa
Page 14 and 15: 2. Salgssamvirket i landbruket som
Page 16 and 17: Hvis det er et enkelt individ som h
Page 18 and 19: Tabell 2.1 Faktorer som påvirker k
Page 20 and 21: imidlertid Fulton at dette argument
Page 22 and 23: Opportunismen får stor betydning d
Page 24 and 25: vanskelig å få finansiert nødven
Page 26 and 27: I Figur 2.1 hentet fra Nilsson (199
Page 28 and 29: Tabell 2.2 Hovedtrekk ved fem model
Page 30 and 31: investorer anbefales i det første
Page 32 and 33: Disse fasene eller filosofiene blir
Page 34 and 35: Jaworski (1990), som kun ser på im
Page 36 and 37: I tillegg til å lære må en marke
Page 38 and 39: sentralisert organisasjonsstruktur
Page 40 and 41: 1.4 Forhold mellom avdelingene 1.4.
Page 42 and 43: at bøndene ønsker å levere stør
Page 44 and 45: forbedringer av dagens produkter p
Page 48 and 49: man bør se på hva organisasjon gj
Page 50 and 51: mindre risiko, da alternativet elle
Page 52 and 53: Tabell 4.1: Hovedtyper av case-stud
Page 54 and 55: Tabell 4.2: Forskningsprosess for
Page 56 and 57: Tabell 4.3: Sammenheng mellom teore
Page 58 and 59: Trinn 7: Litteraturstøtte Ved teor
Page 60 and 61: effektivitet innenfor produksjon og
Page 62 and 63: Tabell 5.1: Produktlanseringer i TI
Page 64 and 65: 1998 • TINE Fersk Rømmedressing,
Page 66 and 67: over (1-2%). Disse avdelingen er ik
Page 68 and 69: "Noen ganger har TINE oppført seg
Page 70 and 71: 5.3.10 Hva får TINE ut av sin sats
Page 73 and 74: 6. Norsk Kjøtt 6.1 Introduksjon om
Page 75 and 76: Av de lanserte produktene i 1998 er
Page 77 and 78: Teknologidrevet produktutvikling vi
Page 79 and 80: viktig. Deres inntrykk er at de som
Page 81: I tillegg til de forholdene som er
Page 84 and 85: skiller seg fra kjøtt- og meierisa
Page 86 and 87: 1995 Radikalt nytt produkt Forandri
Page 88 and 89: Disse gruppene skal følge prosjekt
Page 90 and 91: Prior gjennomfører ikke alltid tes
Page 92 and 93: kan forklares med at Prior har funn
Page 95 and 96: 8. En sammenligning av organisasjon
Page 97 and 98:
opptatt av å få omsetning på sit
Page 99 and 100:
Tabell 8.1 Sammenligning av organis
Page 101 and 102:
med en innstilling til Styringsgrup
Page 103 and 104:
Page 105 and 106:
Prior Norge Prior lanseres relativt
Page 107 and 108:
Page 109 and 110:
9. Sammendrag og diskusjon Formåle
Page 111 and 112:
henger sammen med at denne modellen
Page 113 and 114:
Sannsynligvis har rollen som marked
Page 115 and 116:
10. Litteraturliste Adams, Marjorie
Page 117 and 118:
Lerman, Z. og Parliament, C. (1990)
Page 119 and 120:
Vi har hatt samtaler med: TINE Nors
Page 121 and 122:
Vedlegg 1: Intervjumal Produktutvik
Page 123:
4. Hva får bedriften ut av sin sat
show all

Hvordan virker samvirker? - Handelshøyskolen BI

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?