Untitled - Försvarets Historiska Telesamlingar,FHT

Selv om P&F i basis var en teknisk gruppe, var det P&F som i praksis
skrev ned brukerkrav til materiell og systemer ved VSHSB frem til 1980.
Man lyttet til hva de andre snakket om, og kunne tolke dette inn i en
relevant teknisk virkelighet. Det er ingen selvfølgelighet at ”sjåfører har
peiling på bilvedlikehold og logistikk”. Ved P&F lyttet ”sjåførene/teknikerne”
til ”passasjerene/operative offiserer”. I 1978 fikk P&F, eller rettere
sagt Kapt Hammer, i oppdrag å skrive TTØKer for alt fra terminaler
til multipleksere, svitsjer, UHF og SHF-radiolinjesett, systemstyring
osv i forbindelse med ”et nytt sambandssystem for hæren”. Til og med
eksisterende utstyr burde få sin TTØK, mente Maj J Jensen, som var
sjef P&F frem til 1979. HST bestemte i 1978 i direktivsform at hæren
skulle nytte TOØMer og TTØKer i materiellprosesser. Det ble en god
prosess, generelt og spesielt, for å involvere både tekniske og operative
miljøer i områdesambandsteknologien. P&F ble også involvert i praktiske
forsøk med spredt spektrum teknologi fra FFI. For forfatteren personlig,
sammen med utdannelse fra Krigsskolen og NTH, ga dette en innsikt
som var unik for å diskutere i sentrum av prosessen om TADKOM
og ”MRR” i HFK. Det var ingen som på den tiden så at MRR-type løsninger
var noe hæren trengte, bortsett fra studiegruppen Bøe/Jensen,
som syntes ”MRR” var lite ambisiøst! Da sjefen for elektronikkavdelingen
i HFK, Oblt Tore Lind-Solstad som hadde vært min sjef både
ved HTFS/E og VSHSB, ringte ”en fredag ved arbeidstidens slutt (på
Jørstadmoen vel å merke!) i januar 1981” og antydet at ”nå er din
plass i HFK, ikke fra mandag, men om en par uker bør du være på
plass hos oss”, da var løpet kjørt. Jeg ble i HFK/FLO til 2005 og pensjonsalder.
HFK var et fint sted å utvikle P&F-funksjonen videre. Den
ble en av mine kjepphester sammen med arkitektur og metodikk. Etter
hvert inngikk P&F i min organisasjon, HFK VII, der den etter min
mening burde vært siden 1968 og til evig tid, men med lokalisering
i et relevant brukermiljø.
P&F hadde tatt seg av all prøvevirksomhet. Da prosjekt TADKOM ble
etablert, ble det nødvendig at prosjektene administrerte prøvevirksomheten
og satte bort de faglige tekniske prøvene til P&F. I noen grad var det
behov for å øke ressursene eller sette bort prøvene til andre steder. Man
så også at prøvepersonellet ved de operative prøver var mer interessert
i selve prøvene, enn å dokumentere dem på den måten HFK hadde behov
for. P&F, og da det ble HFK P&F, var et viktig knutepunkt for å sam-
102