Untitled - Försvarets Historiska Telesamlingar,FHT
Untitled - Försvarets Historiska Telesamlingar,FHT
Untitled - Försvarets Historiska Telesamlingar,FHT
You also want an ePaper? Increase the reach of your titles
YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.
Oppsummering.for.fellesperioden..<br />
for.knutepunkt.–.frem.til.ca.1980.<br />
Det ble definert og etablert et nytt generelt sambandskonsept for områdesambandssystemer<br />
i Norge i løpet av perioden. Konseptet hadde stor likhet<br />
med tilsvarende internasjonale konsepter. Forsvaret definerte en sambandsstrategi<br />
for å håndtere stasjonære og mobile kommunikasjoner i kommandostrukturen<br />
både for nasjonale og allierte formål. FFI gjennomførte<br />
en overordnet studie og definerte hvilke grensesnitt og systemegenskaper<br />
man trengte. FFI gjennomførte forskningsdelen av knutepunktet frem til<br />
1972. Kompetanse og resultater ble overført til relevante industribedrifter<br />
iht OPP-strategien. For TADKOM var dette i hovedsak NERA, EB og<br />
STK. HFK inngikk i 70-årene kontrakter på et større antall MUX-er og<br />
SHF-radiolinjesett, hovedsakelig for å digitalisere fremtidig transmisjon<br />
på taktisk nivå, men også med tanke på å demonstrere automatiske telesystemer<br />
à la knutepunkt på dette nivå.<br />
Leveransene av SHF ble vellykket. MUX-maskinvaren ble relativt vellykket,<br />
men MUX-ene hadde en funksjonalitet realisert i programvare,<br />
som man ikke behersket til fulle før etter 1980. (Man skrev programmer<br />
i maskinvarespråk, og det ble for komplekst å programmere og<br />
holde oversikt over muligheter for feilbruk. Man manglet ”infanterisikringen”!).<br />
Programmene var lagt i PROM og teknologibegrensningene<br />
med det førte til store forsinkelser. Fant man en liten feil i brikkesettet,<br />
og det gjorde man ofte, så tok det tre måneder å brenne et nytt sett. STK<br />
skrev for øvrig også sine programmer i maskinvarespråk. Ved siden av<br />
problemene med det, var lagringskapasiteten i brikkene en reell begrensning<br />
for den type komplekse systemer som svitsjer og tilhørende driftssystemer<br />
utgjorde. Man hadde imidlertid klart å demonstrere funksjonalitet<br />
i kjernesystemet (MUX, DFV og systemkontroll) godt nok til at man<br />
hadde tiltro både til leveranser og til en fremtidig utvikling av mer komplekse<br />
telesystemer. Det var viktig for prosjektets bærekraft, og for å få<br />
administrative klarsignaler for finansiering og videreføring. Rent teknisk<br />
var det viktigst at man hadde bygd opp en kompetanse som i 1981 var<br />
god nok til å reflektere over både det man behersket (konvergent kompetanse),<br />
hvordan denne kompetanse skulle forbedres og kvalitetssikres og<br />
hvordan man måtte arbeide og reflektere for å utvikle nødvendig helt ny<br />
kompetanse (divergent kompetanse). Og man forsto at det var nødvendig,<br />
også hos leverandørene.<br />
52