Untitled - Försvarets Historiska Telesamlingar,FHT

Standarder.og.systembeskrivelser
Knutepunktprosjektet var utviklet med CCITT standarder i demonstratorene.
Internt i funksjonsblokkene var grensesnitt og blokker ikke standardisert
(stort sett). Disse ble da proprietære og definert av den enkelte
bedrift gjennom systemutviklingen. Det er slik proprietære løsninger
oppstår! FD bestemte i 1976 at Norge skulle bli formell medlem i Eurocom.
Eurocom var delt i en operativ gruppe, EMG, en teknisk gruppe, ETSG,
og en gruppe for krypto, ETSG. Det operative grunnlag var en utdyping
av ovennevnte systemstruktur og funksjonalitet som ble beskrevet i D/0.
Tekniske standarder inngikk i D/1 samlet for de ”tekniske gruppene”, som
stort sett hadde fellesmøter kombinert med hjemmearbeid for å utvikle
standardene. En flokk på 60 til 70 ingeniører fra forsvar, forskning og
berørte industrier. De møttes fire til fem ganger i året. Nato hadde en
parallell aktivitet med standardisering av DM. Rent teknisk ble standardene
like, så jeg omtaler bare DM i TADKOM-kontekst. Norge fikk et
spesielt ansvar med å formidle nødvendige tekniske forhold i standardene
til Sverige, samt at man etter samtaler formidlet synspunkter den andre
veien. Det var det avtale om, og forståelse for, mellom alle nevnte parter.
Systemutviklingen i knutepunkt fikk et CCITT-løp med militære tilpasninger
og et deltamodulert(DM) løp i systemperioden fra ca 1975. For
Norge ble det viktig at kjernesystemene, funksjonsblokkene og gjenbruk
av standardene fra CCITT lot seg bygge inn i utviklingen på taktisk side.
Det var viktig for gjenbruk av resultater, men det var minst like viktig for
å kunne oppnå en mest mulig sømløs integrasjon med felles funksjonalitet
i hele det norske strategiske og taktiske nettet. D/1 eller Nato hadde ingen
tekniske bindinger på dette i 1976. Standarden D/1 var i høyeste grad en
levende standard på ”et infantilt nivå” i 1976. Det var først etter at noen,
Nederland og Norge, fikk demonstratorer at arbeidet fikk et mer konkret
innhold.
Standardarbeidet kom til uttrykk i grensesnittbeskrivelser og protokoller.
Diskusjonene kunne gjenbruke tankesett fra CCITT, som var langt foran
i detaljering. Jeg nevner spørsmål som linjesvitsjing, pakkesvitsjing, virtual
circuit, datagram, X 21, X 25, X 75, X 400 var momenter som måtte
ivaretas iht operative krav. Nasjonene tenkte, ut fra sine egne systemer,
på hvordan standardene vekselvirket med pågående proprietær utvikling.
Bruk av satelittkommunikasjon og selvfølgelig hvordan alt dette,
4