Untitled - Försvarets Historiska Telesamlingar,FHT

Digital Feltveklser (STK)
Det store spranget fra de tradisjonelle sambandssystemene i felthæren var
beslutningen om å ta frem en automatisert switch, benevnt Digital feltveksler
– DFV.
Etablering av denne kontakten i 1978 medførte en viss industripolitisk
tautrekning og mekling. Resultatet var at formell kontraktspartner ble
EB med STK som underleverandør og ansvarlig for utvikling og produksjon
av vekslerne. Under kontrakten skulle det tas frem 10 stk feltvekslere
og 2 stk Systemkontrollterminaler. Halvparten av utstyret skulle leveres
til HFK mens resten skulle leveres til FMV. Denne kontrakten var
i hovedsak basert på egenfinansiering fra industrien. FMV og HFK betalte
for selve materielleveransen.
UHF radiolinje (Marconi Italiana)
For de operative prøvene trengte man også en ny radiolinje i VHF/UHF
båndet. Man lyktes ikke å digitalisere eget utstyr, og før 1980 var det
ikke mulig å anskaffe ”størrelseskompatibelt utstyr”, så man var presset
på tid i 1981. Det ble her valgt å inngå kontrakt med Marconi Italiana for
anskaffelse av 20 stk MH-193 radiolinje.
Nett og en-kanals radiotilknytning (EB)
Prøvesystemet var i hovedsak basert på at abonnenter var tilknyttet systemet
via feltlinje. Konseptet var likevel at brukere skulle kunne knytte
seg til via radio (Singel Channel Radio Access – SCRA) tilsvarende mobiltelefon.
Man var klar på at dette var et delsystem som lå noe lengre frem
i tid, og at man måtte finne interimsløsninger som simulerte funksjonaliteten.
For dette ble det etablert en kontrakt med EB for å ta frem NERT
(Nett og enkanals radiotilknytning). Dette var en løsning som gjorde det
mulig å etablere kontakt mellom telefonibrukere i TADKOM og brukere
av vanlig militær VHF nettradio. NERT brukte to radioer for å simulere
dupleks. Dette var ”klumpete løsninger”, så over tid, mens man ventet
på MRR og LFR, ble de erstattet av løsninger med lukkede radionett
(PMR).
2