Untitled - Försvarets Historiska Telesamlingar,FHT

flere fordeler, og var samtidig i tråd med dagens initiativ om variantbegrensning.
Samspillet med Sambandsinspektoratet var også meget viktig
i denne perioden. Dette gjaldt spesielt å få en forankring på tvers av våpenartene
i Hæren om hvilke sambandsbehov TADKOM kunne og burde
dekke. Dette hadde selvfølgelig direkte føring på størrelsen av TADKOM
som system og behov for investeringsmidler.
Det ble tidlig bestemt at man skulle benytte link-by-link krypto mellom
knutepunktene i TADKOM. Det krevde et omfattende samspill med sikkerhetsstaben
(FO/S). Et vesentlig argument for link-by-link fremfor endetil-ende
kryptering, var at med link kryptering oppnådde man traffic-flowsecurity.
Link-by-link kryptering, medførte at man måtte ha krypto i alle
knutepunkt og avdelingsterminaler. Dette medførte en vesentlig økning
av krypteringsutstyr i en brigade, samt en spredning av dette i stort
omfang. En annen utfordring var at dette medførte kun kryptering av
transmisjonsstrekkene og at trafikken internt i knutepunktswitchen var
ukryptert. Det å komme frem til tilfredsstillende samt håndterbare krav
til stråling og sikring av utstyr var en interessant prosess mellom hæren
og Sikkerhetsstaben. Denne dialogen fungerte meget bra, ikke minst takket
være en reell kompetanse hos FO/S om systemet. De hadde deltatt
i Eurocom (ETSG) og kjente tankesettene. Det gjorde at man var i stand
til å sette krav målt opp mot trusselbildet, og ikke bare ”sikring er alt,
resten er ingenting”. (Det er bare for artilleriet det gjelder!!) Hele denne
prosessen førte til den nokså revolusjonerende beslutningen om at krypteringen
burde integreres i DFVen, dersom og når det var teknologisk mulig
pga stråling, varmeutvikling og brikkestørrelse. En av fordelene var plassen
i kjøretøyene. Man slapp å ha separate link-krypteringsbokser for
hvert transmisjonsstrekk (alternativt opp til 8 stk bokser i hvert knutepunkt).
Et annet forhold var at man hadde en bedre kontroll med skillet
mellom gradert trafikk som var ukryptert og kryptert. Tilgang til innsiden
av svitsjen og å finne ”krypto” inne i denne var ingen spøk.
Den integrerte kryptoløsningen påvirket samarbeidet Norge og Sverige
og eksportforholdene. Med ekstern krypto kunne den enkelte kunde selv
skaffe seg kryptoutstyr. Det var også mulig å gjøre det med integrert
krypto, men da fikk man ikke fordelene ved integrasjon. Dessuten ble en
slik løsning ”smør på flesk”. Rent teknisk ble det også problemer med en
distribuert multiplekser og en egen boks for den, evt at man modifiserte
11