Untitled - Försvarets Historiska Telesamlingar,FHT
Untitled - Försvarets Historiska Telesamlingar,FHT
Untitled - Försvarets Historiska Telesamlingar,FHT
Create successful ePaper yourself
Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.
slik at man kunne utnytte Odin 1 og automatisert luftvern. Blant<br />
annet for NALLADS vurderte man å utvikle en egen dataradio. Gjennom<br />
KOBRA, EROS og CORA studien kom man til at TADKOM og<br />
MRR burde bli felles sambandsbærer og at CCIS, herunder Odin2<br />
(NALLADS inkludert i begrepet) skulle baseres på et felles områdesystem.<br />
Studiene konkluderte også på helhetlig tilnärming og integrering<br />
av tale og datakapasitet i det tidsspenn man så for utviklingen av hele<br />
CCIS. Dette førte til at omfanget av TADKOM som prosjekt økte og dermed<br />
økte investeringsbehovet. Dette ble i stor grad dekket ved at HST<br />
endret berørte prosjektlinjer og overførte midlene til TADKOM/MRR,<br />
som nå ble felles fokus for sambandsløsningene. Dette var avgjørende<br />
for formingen av MRR-løpet. Systemmessig var TADKOM-materiellet<br />
spesielt designet for slike løsninger. Nå ga man radioløsningen for TADKOM<br />
et tilsvarende perspektiv. Studiene viste også at MRRs bølgeform ”waveform”<br />
kunne optimaliseres felles for tale og data, og at den burde være felles<br />
for de funksjoner man så for radio innen totalsambandssystemet, dvs<br />
en tradisjonell CNR-rolle, en dataradiorolle og automatisk mobiltelefon.<br />
Datateknologien utviklet seg så raskt at man antok at dette kunne integreres<br />
i samme ”boks”. Dvs man foreslo en multirolle radio. HFK anbefalte<br />
dette i 1985 som en felleskonklusjon etter feltprøvene og studier. Man<br />
igangsatte deretter ARBERT (Arbeidsgruppen for enkanals radiotilknytning<br />
til TADKOM) for å definere krav og lage forespørselsgrunnlag for<br />
en slik radioanskaffelse.<br />
HST besluttet i 1986 å satse på MRR-retningen. Det var en viktig milepæl<br />
for forankring av TADKOM som felles brigadesystem. Det var også et<br />
sambandsmessig grunnlag for en nettverksbasert tankegang i utvikling av<br />
basisfunksjonen ”ledelse og kommunikasjon”. Utvikling av taktisk radiolinje<br />
i SHF båndet var et dristig valg. Hvordan ville rekkevidden være<br />
i Norge? Dette var influert av diskusjoner i Eurocom. I Eurocom var SHF<br />
radiolinje definert som down-the-hill link som skulle brukes for korte<br />
avstander fra knutepunkter ned til avdelingsterminaler. Mellom knutepunktene<br />
skulle man benytte radiolinjer i lavere frekvensbånd. De operative<br />
prøvene i Norge kom til motsatt konklusjon i Nord og samme<br />
konklusjon i Sør. I og med at knutepunktene i Nord-Norge ofte ble lagt<br />
i høyden, var det lettere å få fri sikt mellom knutepunktene her, enn ned<br />
til avdelingsterminaler der det var skog, slik som i Sør-Norge. Miksen av<br />
SHF og UHF ble derfor ulik i nord og sør. De operative prøvene viste også<br />
114