Untitled - Försvarets Historiska Telesamlingar,FHT

et nyttig argument for å bruke midler i den taktiske systembanen. Begge
veier forresten! STK hadde heller ingen kontrakter å vise til, så viljen til
egenutvikling i Norge var begrenset. En kontrakt på en utvikling ville
ha mange positive effekter for taktisk utvikling av teknologibanen. Uten
denne ville dette kanskje stoppet opp? Tiden arbeidet ikke for en norsk
egenfinansiert utvikling. Det var viktig for FFI og STK å holde tempo
i industrialiseringen for å vise at knutepunkt var bærekraftig. Da systemavtalen
var ferdigforhandlet var finansiering kjernespørsmålet. STK
lyktes samtidig svært godt med en leveranse av sjøvannskabel, og fikk et
overskudd i 100 millionersklassen. Det ville blitt et skikkelig bidrag til
morselskapet ITT! Ingeniørene hadde vel nå gitt opp knutepunkt. Da var
det en økonom som sa at disse pengene bruker vi selv, f eks til å utvikle
nye forretningsområder, istedenfor å sende dem til ITT. Økonomer har av
og til sine lyse øyeblikk!
Styret i STK syntes visst det var en god ide, de også! En dag ringte administrerende
direktør i STK, Fredrik Thoresen, til Sjef HFK, General Giljarhus,
og ba om audiens. Han tilbød seg å dekke systemutviklingen selv, dersom
HFK og FMV betalte for et titalls svitsjer med systemkontroll. Kontrakten
burde benevnes avtale i og med leverandørens selvfinansiering. FMV
og HFK aksepterte dette og EB ble involvert for å dekke systemansvaret,
som sin egeninnsats. Det er ikke sikkert at dette er hele historien, men det
kunne godt ha hendt slik! Denne systemavtalen representerte slutten for
fellesperioden på taktisk nivå, og begynnelse på den teknologibanen man
kan kalle ”taktisk uttrykk for teknologibane knutepunkt”. Perioden er
ikke slutt ennå i 2009.
Tilrettelegging for prosjekt TADKOM og CCIS
hFKs.spesifikke.forvaltningsoppgaver.relatert.TADKOM/Mrr
I 1981 var planene for prosjektet basert på at man i 1984 – 85, etter gjennomføring
av de operative prøvene, skulle legge frem anbefaling for videreføring
av TADKOM. Den lange ventetiden kunne føre til at den kompetansen
som var bygd opp i industrien de siste årene kunne forvitre i påvente
av anbefalinger i 84 – 85. FDN var ikke i gang. Det var ingen internasjonale
kunder eller leveranser av betydning. Det var heller ikke avklart om
hæren ville gå for knutepunktteknologien eller en alternativ meget krevende
(umulig!) radioløsning. I tillegg måtte man dekke behov og gjennom-
5