Untitled - Försvarets Historiska Telesamlingar,FHT

Det innebar at fellesperioden som i stor grad hadde vært teknologideterministisk,
ble transformert til et teknologibaneperspektiv med en rekke
systemretninger i Norge, Sverige og på verdensmarkedet. Samspillet
mellom politikk, sosial, brukermessig og teknisk systemutvikling ble mer,
for ikke å si helt, dominerende for forming av systemene. Men verken programvarekompetanse
eller teknologien var ennå i forkant og moden for
de ytelser og kompleksiteter dette krevde. Det er ikke noe nytt at ambisjoner,
ressurser og teknologi ikke harmonerer. Men frem til 1985, for MRR
frem til 1995, var ambisjonene foran teknologien. Dette ga seg utslag
i det man oppfatter som forsinkelser i systemutviklingen, men i realiteten
var nok forsinkelsene et utslag for manglende kompetanse til å bedømme
sammenhengen mellom teknologi og systemkompleksitet. Den manglende
kompetanse lå både hos forskerne, industrien og forvaltningene (i Norge
og Sverige). Noe av drivkraften til overoptimisme lå nok også i at industrien
tilbydde ytelser tidlig, for å unngå at kunden valgte ”gammel og
sikker teknologi” og dermed skjøv markedsmuligheten for den nye teknologien
inn i fremtiden.
I denne perioden var det helt vesentlig at man hadde tilgang til erfarne
forskere ved FFI til i å bedømme utvikling og fremdrift. Uten erfaring fra
knutepunkt ble spådommer om fremdrift ”skudd i luften”, selv med erfaring
gikk teknologiutviklingen så raskt at teknologisk erfaring på systemnivå
fort ble utdatert. Den nye teknologien ga muligheter innen nye funksjonsområder,
så det var krevende både for forskere, teknikere og brukere
å følge med. For ikke å si, å representere et balansert og bærekraftig syn
på utviklingen.
Nye integrasjonstanker – helhetlig CCIS-hatt,
virksomhet, ledelse og kommunikasjon
Overgangen fra å betrakte datastøtte som ”oversikt og sortering” til
å integrere data til funksjonell støtte i virksomheten startet i denne transformasjonsperioden
for prosjektet. Dvs at det ble viktig å kunne betrakte
systemutvikling på et høyere abstraksjonsnivå for å mestre sammenhenger.
Dette var en tid med mange utsagn med ”store bokstaver”, mange
forsinkelser, mislykkede satsinger og mye ”sunk cost”. Som forfatterens
sjef en gang sa etter en ”stor bokstavspresentasjon” utenfor HFK: ”Så
lenge jeg er sjef ved denne avdelingen, skal vi ikke gjøre det slik hos meg”.
42