Untitled - Försvarets Historiska Telesamlingar,FHT

ner var en satsing i Sverige. Artillerilokalisering ble en felles satsing. Og
nasjonale felles anskaffelser og eksport var en felles strategi i denne kontekst.
Svensk industris tilgang til Eurocom og relevante Nato standarder
gikk gjennom FMV. For knutepunktbanens del kom de standardene til
FMV gjennom samarbeidet med HFK.
Tross ulike allianseforhold ble det etablert relevante materiell- og sikkerhetsavtaler
som paraply for samarbeid om materiell Norge – Sverige på
praktisk nivå. Det praktiske samarbeid ble ivaretatt av forvaltningene.
Dette berørte også industrien i Sverige, fordi mye relevant informasjon
om krav berørte allianseforhold og dette krevde et oppheng gjennom
FMV overfor svensk industri. Men en del krav var det mer relevant at
Norge og Sverige diskuterte direkte, krav som Nato ikke prioriterte like
sterkt, pga likeartet terreng, snø, temperatur osv. Stort sett var mye av det
militærutstyret Norge trengte, og som ble utviklet for det svenske forsvaret,
mer egnet til ”norsk terreng og lynne” enn utstyr utviklet i USA og
andre steder i Europa. Frem til 1970 var våpenhjelpen fra USA dominerende
for norsk materiellpark, relativt uavhengig av særnorske krav. Man
organiserte avdelinger med det man fikk og utviklet konsepter som var
”mulige”. I 60-årene startet en utskifting av dette materiellet av tekniske
årsaker. Det måtte betales fra egen lomme og man ønsket nå å påvirke
nyanskaffelsene fra ”visjon og konsept til materiell og pris”. Det krevde
en ny kompetanse i Norge. Våpenhjelpen hadde medført at evne til kravstilling,
konseptutvikling osv i forbindelse med materiell var forfalt.
Denne kompetansen ble nå bygd med FFI i bunn, og etablering av profesjonelle
materiellforvaltninger i 1968, herunder etablering av HFK, og
bruk av multifunksjonelle team (MTF) der militære deltok sammen med
forskerne.
Norske satsingsområder
FFI ble bemannet av forskere som kom fra et bredt utvalg engelske laboratorier
og alliert krigsproduksjon. FFI behersket derfor alle sider ved den
tids våpenutvikling. Noen var høyt dekorert for operativ innsats også.
Natomedlemskapet senere gjorde det mulig å følge teknologiutviklingen
i vest. FFI var i hovedsak et forskningsmiljø, men ut fra rekrutteringen
til miljøet var den operative innsikt stor, kanskje større enn hos militære
”i produktiv alder”, som var utdannet etter krigen? Det var en forutsetning
242