Untitled - Försvarets Historiska Telesamlingar,FHT
Untitled - Försvarets Historiska Telesamlingar,FHT
Untitled - Försvarets Historiska Telesamlingar,FHT
You also want an ePaper? Increase the reach of your titles
YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.
sentert i styret. Enheten skulle bidra til faglig støtte og utredninger for å<br />
utvikle og drifte TADKOM, og tilhørende kommunikasjonsinfrastruktur<br />
med utredninger og også personellstøtte på øvelser. Denne krevende forvaltningsmessige<br />
konstruksjon fikk navnet NODECOM.<br />
NODECOM har vært den systemintegrerende kraft, som har dekket<br />
behovet for integrasjon innen taktisk kommunikasjon i hæren de 20<br />
siste årene. Derfor har forsvaret og bedriftene stilt seg bak NODECOM<br />
like mye ut fra tekniske egeninteresser som ut fra juridiske forpliktelser.<br />
NODECOM er beskrevet i et eget avsnitt på side 117.<br />
Kjøretøyintegrasjon<br />
Sambandssystemer/sambandsmidler på taktisk nivå må integreres i kjøretøyer<br />
for å tilfredsstille kravet til mobilitet i avdelingene. Teknisk drift av<br />
kjøretøyer i en militær avdeling utgjør 80 % av driftsutgiftene. Det er derfor<br />
sterke krav på standardisering av kjøretøyer pga økonomiske hensyn.<br />
Hvorvidt sambands- og ledelsesvogner skal være pansret, upansret, hjul,<br />
belte osv er til en viss grad en sambandssak, men balansen må i hovedsak<br />
løses innenfor en kjøretøypark anskaffet på andre hovedpremisser og<br />
kompromiss av et totalbehov. Tilsvarende sammenhenger er det mellom<br />
en rekke andre materiellslag som f eks generatorsett, telt, varmekilder osv,<br />
osv, når man skal skape et ”samfunn i felt”. Størrelsen på investeringsmidlene<br />
i hæren var slik at det tok 20 til 30 år å forta en fullstendig utskifting<br />
av materiellporteføljen. Hæren hadde 13 brigader dengang! Dette krevde<br />
at man utviklet gode planer for å balansere anskaffelser og integrasjon<br />
av ”materiell som ikke er standardutrustning i kjøretøyparken”. Det var<br />
meget viktig for ledelse og samband at man etablerte et faglig og kvalifisert<br />
forhold til dette, når sambandskjøretøyene ble ”fylt med utstyr” og<br />
stabsoffiserer skulle ha ergonomisk gode arbeidsplasser i ”få og små kjøre-<br />
tøyer”.<br />
Hæren var lite vant med slike utfordringer, og hadde ingen faglige retningslinjer<br />
for dette. Man var vant til å laste utstyret mellom bil og telt<br />
i forbindelse med etablering av kommandoplasser og flytting. Integrasjon<br />
av fastmontert utstyr var som navnet sier ”et spørsmål om montering og<br />
innfesting”. Nå fikk man mye utstyr, som påvirket vektfordeling og sikkerhet<br />
under kjøring. Kjøretøyets motor ble brukt til å skaffe strøm, noe<br />
som kunne være farlig i seg selv, batterieksplosjoner f eks, samt krevende