Untitled - Försvarets Historiska Telesamlingar,FHT

Under samarbeidet med Sverige om teknologibanen har det i hovedsak
vært anvendelser innen hæren/armeen som har dominert samarbeidet
og formet løsningene. Det må likevel nevnes at den svenske marinen har
anskaffet et betydelig antall vekslere med PCM-løsninger, vekslere som
har mer lik design og funksjonalitet med det som FDN har. En del av disse
med ”grønn innpakning”, for bruk innen mobilt kystartilleri! Det spesielle
med utviklingen av teknologibane knutepunkt på taktisk nivå er den
tette integrasjon mellom ledelsesstøttesystemer, meldingsbaserte systemer
og kommunikasjonssystemer. Derfor har man valgt å se både ledelse og
kommunikasjon som en integrert del av teknologibanen. Prosessen hadde
ingen formell styring før arbeidet med prøvesystemet startet. Prosessen
ble formet av deltagere og enkeltpersoner i en kombinasjon av formelle
og uformelle sammenhenger og MFT-er. Selve prosessen og arbeidsformen
den gangen må betraktes som en del av det operasjonelle grunnlag
i seg selv. Det var viktigere enn et formelt operativt grunnlag i ”et operativt
veikryss, der det ikke var så opplagt hvilke krav og design man skulle
velge videre”. Det var kanskje like bra å først se hva man kunne få?
I anskaffelsesreglementet var forholdet mellom styrkeprodusent, forvaltning
og industri en sekvensiell prosess fra operasjonsmønster til mål, krav,
design av løsning og anskaffelse. I praksis var man vant til å gjennomføre
kravprosessen på denne måten, både hos styrkeprodusenten for brigaden
og materiellforvaltningen. Nå sto man overfor teknikkløsninger og
muligheter som hadde en helt annen dynamikk, og der dynamikken tilsa
en tett interaksjon mellom mål, krav, pris, løsninger og implementeringsmåte.
Teknologibane knutepunkt hadde alle slike karaktertrekk. Det tilsa
en interaktiv prosess mellom aktører som definerte operasjonelt grunnlag,
brukerkrav, tekniske krav, merkantile krav og leverandørens design. Derfor
måtte også ledelse av krav- og anskaffelsesprosessen reflektere denne
dynamiske situasjonen. I HFK var de tekniske funksjonene samlet i fagkontorer
og prosjekter som arbeidet etter tverrfaglige prinsipper innenfor
avdelingsnivå. HFK var forberedt innenfor selve kommunikasjonsfaget.
Nå viste det seg at teknologibanen etter hvert involverte flere avdelinger
i HFK, f eks innen kjøretøyintegrasjon og integrerte våpen og elektronikksystemer,
men HFK var lokalisert på ett sted og hadde prosjektorganisasjonen
som koordineringsledd her, så koordineringen ble lettere (men ikke
lett!). I hærstaben og hos inspektørene var det mer utfordrende, av mange
årsaker, å løse dette organisatorisk. SBINSP løste dette ved å utpeke en
5