Untitled - Försvarets Historiska Telesamlingar,FHT

Det var nå et bredt miljø i Europa og Nord-Amerika som arbeidet med
dette. Det var spesielt viktig for EB/STK at HFK og FMV både samarbeidet
og arbeidet direkte mot leverandøren med kontrakten på prøvesystemet
for TADKOM og TS 8000 (TS 80 som det het før 1975). Både
kunder, FFSB/HFK/FMV/televerket og leverandørene undervurderte vel
fremdriftsutfordringene og overvurderte mulighetene. Det skapte ny innsikt
som var nødvendig i ingeniørmiljøene – og irritasjon hos toppledelser,
administratorer og budsjettpersonell i perioder! Heldigvis var dette et
felles problem sivilt og militært. Sintef/RUNIT forskningsmiljøet hadde
derfor arbeidet med strukturert programmering siden tidlig på 70-tallet.
Innen knutepunktbanen hadde man arbeidet åpent på tvers av forskningsmiljøer
i Norge og Sverige. Et teknologibaneperspektiv som ”force
multiplier” i et utviklingsmiljø, skal ikke undervurderes. Hjelpen var nær,
og kom fra RUNIT. STK hadde for øvrig arbeidet sammen med RUNIT
noen år, før de fortalte at resultatene fra det arbeidet var nødvendig for
å kunne lage programmet til DFVene. Nå var det jo etablert et samarbeid
mellom STK, EB, HFK og FMV om systemavtale og prøvemateriell.
Det ville ikke være unaturlig (understatement!) med en viss åpenhet i et
løpende samarbeid. STK var ikke så åpen at de kunne fortelle det til kundene
og systemansvarlig. Det er mange måter å irritere kunder og industrielle
samarbeidspartnere. Forsinkelser og manglende åpenhet er noen av
de sikreste!
Som en hovedkonklusjon for perioden kan man si at forsvaret och industrien
hadde fått kontakt med teknologien, det teknologideterministiske
perspektiv. Operative krav var generelt definert, og man antok at krypto
ville bli et viktig krav, muligens som fysisk integrerte løsninger på taktisk
nivå. Ganske mange hadde etablert et teknologibaneperspektiv på utviklingen
og dette perspektivet ble dominerende videre fremover. Prosjektets
bærekraft syntes troverdig, men man manglet en dedikert kunde og
dermed troverdighet relatert finansiering i industrien rettet mot militære
anvendelser utover prøvesystemet. Man så hva man mestret. Det begynte
å modne seg et nytt syn på hva man måtte mestre annerledes og bedre av
ingeniørfaglig kompetanse, særlig nevnes programmering, arkitektur og
ny systemkompetanse. I 1965 var man fra politisk hold opptatt av egenproduksjon
av brikker og kretser. FFI etablerte dette i laboratorieskala.
Til laboratoriemodellene anskaffet man også kretser fra ASEA Hafo
i Sverige. I 1980 kjøpte man brikkene, formodentlig fra USA og Østen, og
53