Untitled - Försvarets Historiska Telesamlingar,FHT

•
•
ponenter, syntetisator, osv i den totale pakken FFI ”forhandlet om”
med bedriftene. Det var ingen forhandling i tradisjonell forstand. Jeg
oppfatter det som en ”bred og dyp” meningsutveksling. STK etablerte
en ny industristrategi og etablerte en forskningsavdeling. Dermed ble
også STK ”stueren” for et OPP-samarbeid.
Helheten av prosessen frem til STK ble valgt som OPP-partner er ikke
offentlig kjent, blir neppe kjent og er vesentlig bare for de nysgjerrige.
Knutepunktaktørene var NERA, EB og STK, selv om EBs eierskap
i NERA bør nevnes. Sett fra et forskersynspunkt synes nettverkssamarbeidet
mellom FFI, NERA, EB og STK å se slik ut. NERA hadde
brent seg på HF 1, lyktes med radiolinje og de takket nei til nye områder
for forretningsutvikling innen forsvarsmarkedet. De ville satse
på fullfinansierte kontrakter innen radiolinje, inkludert situasjoner
som omfattet betalte utviklingskontrakter. EB var fokusert på inntjening
og eventuelt utvikling senere, dersom den ikke ble fullfinansiert
i første omgang. EB bedømte at inntjeningen lå innen multipleksing
og terminaler. ”Kjernesystemet” kunne man kjøpe eller utvikle
senere, når teknologien var mer moden? EB var for øvrig leverandør
av analogt multipleksutstyr til ”forsvarets gamle sambandskonsept”.
Forskerne følte at økonomi og inntjening alltid var en ”tung
agenda” i diskusjonene med EB. Forskere og ingeniører føler seg
kanskje ikke så bekvem med det? STK var representert med en ny forskningsavdeling
og var teknisk orientert i sin tilnærming. STK synes å
ha vært mest interessert i kjernesystemet. Kjemien mellom forskerne og
STK var nok også bedre, siden begge var mest interessert i teknologi
og teknikk. Konklusjonen ble at NERA tok radiolinjene, EB tok multipleksere
og terminaler og STK tok kjernesystemet. EB og STK tok også
med seg et betydelig antall forskere fra FFI. Forskere som ble trofast
mot knutepunkt i hele sitt yrkesaktive liv. De skiftet litt mellom EB og
STK over tid, og enkelte dannet egne firma og utviklet spesialkompetanse
f eks innen protokoller og datakommunikasjon. (Det er ikke sikkert
det skjedde som det er skrevet her. Det kunne det godt ha gjort
ifølge forfatteren).
FFIs rolle ble endret i og med overføring av resultatene til industrien
ca1970 til 1972. De ble nå rådgivere for industrien innen spesialiteter,
resultatoverføring og oppgaver industrien ønsket at FFI skulle bidra
med. Det var nok å ta av i den første/felles industrialiseringsperioden.
3