Untitled - Försvarets Historiska Telesamlingar,FHT

materiellsystemer som teknologibaner. Norge og Sverige har hæravdelinger
som opererer innen mindre forband av divisjon/brigade størrelse. Rent
operativt passer dette med omfanget av f eks integrerte sambandssystemer
og ledelsesstøttesystemer til avdelingene.
Arbeidet i Eurocom og arbeidet med den felles systemavtalen på et testsystem
for et enkelt områdesambandssystem for brigade hadde skapt en felles
kultur og tankesett som hadde stor betydning for forming av TADKOM/
TS 8000 og utviklingsretningen innen CCIS generelt. Noen stikkord for
denne samarbeidskulturen mellom HFK og FMV: multifunksjonelle team,
iterativt og inkrementelt, demonstratorer og brede studier, modellering,
harmonisering av tankesett og nødvendig separasjon mht merkantile forhold
og anskaffelser (inntil man evt valgte felles anskaffelse som for prøvesystemet
og ARTHUR).
CCIS kom fort, og man fikk ikke den lange modningsperioden som i kommunikasjonsdelen.
FFI hadde vært dominerende i kommunikasjonsprosjektet.
CCIS var mer preget av at man måtte definere en virksomhetsmodell
og krav til funksjonalitet i CCIS-støtteprogrammer. Basisteknologien
ble utviklet kommersielt og besto i maskinvareutvikling, programmeringsspråk,
arkitektur og metodikk som ikke interesserte forskerne ved
FFI så mye. Forskning på CCIS ble en forskning på abstrakte emner som
kognisjon, menneskelige egenskaper generelt, kompetanse og mestringsegenskaper,
generelle arkitekturer og metodikk osv. Denne forskningen
ble stort sett drevet av sivile forskere med, dessverre, liten forståelse for
tverrfaglig samarbeid og integrasjon med virksomheten. En tilstand som
dessverre er fremtredende også i dag. Det var selvfølgelig også behov for
tekniske studier på strukturer, båndbredder, ”uforklarlige sambandsfenomener”
og robuste radiosamband/spredt spektrum, osv. Det fantes jo
også mye annen teknikk å forske på! Hovedinntrykket er at forskerne
fortsatte i et teknisk spor, mens brukere og forvaltere beveget seg i retning
abstrakte spørsmål, som egentlig var egnet for forskning, men som ikke
var så interessesant for den tidens forskere.
Man fikk det som jeg vil kalle en ”amatørisering” av forskning og forutsetninger
for å utvikle CCIS. Men det var nyttig at forskerne, med sin spesielle
evne til å se kritisk på løsninger og spørre kritisk, deltok som sparringspartnere
i arbeidet. Forvalterne forstod det og involverte forskerne.
Pengenes makt osv! Men det var som sagt nødvendig å trekke forskerne
44