Untitled - Försvarets Historiska Telesamlingar,FHT

More documents

Recommendations

Info

For prøver og demonstrasjoner av strategiske samband hadde man allerede et system i drift ved NIKE-bataljonen. Det var også relativt klart at knutepunktteknologien var egnet for å implementere strategiske og sivile systemer. Det norske taktiske miljø var ikke like sikker på at automatisering og områdesamband var en opplagt kandidat for å modernisere sambandssystemet i brigadene. Mer om det i beskrivelsen av TADKOM og MRR. Siden NIKE-nettet var i drift hadde man på strategisk side grunnlag for å spesifisere og evetuelt anskaffe når det fantes leverandørpotensial og ett grunnlag i materiellplanen. Televerket var også i gang med å forberede anskaffelse av digital svitsjing i det sivile nettet. På strategisk nivå synes det som disse anskaffelsene ble sett i en viss sammenheng. Både FFSB og televerket hadde i gang digitalisering av transmisjonsnettet, ref konklusjonene fra studiene ved FFI og TF. Nå var turen kommet til å digitalisere svitsjing, en gang etter 1980. Televerket forberedte en spesifikasjon for et begrenset område, mens FFSB forberedte anskaffelser til den delen av FDN som ble benevnt FDN 1. Det omfattet alt unntatt lokalnettene. Spesifikasjonsperioden ble avsluttet tidlig på 80-tallet. STK og andre kandidater ble holdt informert og forberedte seg på en konkurranse. HFK fulgte også med, forfatteren deltok i deler av arbeidet med spesifikasjonene, fordi HFK anså at man på taktisk nivå ville ha bindinger relatert den kjernen som ble valgt av FFSB og Televerket, dersom man fikk et operativt krav på ”en sømløs kommunikasjonsstruktur”. Refererende til tidligere beskrevne egenskaper ved digitale systemer og de begrensninger som lå i standardene både på militær og sivil side. Dette var forhold som ”normaliteten” var lite oppmerksom på på den tiden, både i industrien og blant ingeniører flest. Industrien og de merkantile forberedte seg på en tradisjonell anskaffelsesprosess med konkurranse for å ha kontroll på løsning og pris. STK vant begge disse kontraktene (1982 til 1983) med knutepunktteknologien og system 12. Jeg har hørt ytret fra ingeniører som deltok i evalueringen og med innsikt fra knutepunkt, at den viktigste grunnen var at andre tilbydere manglet innsikt i digitaliseringsprosessen på den tiden. Industrialiseringsprosessen av knutepunkt i 70-åra syntes å ha vært en meget nyttig process for å forme STK som en kvalifisert leverandør. Sov de andre leverandørerne i timen? De kom riktignok raskt etter. Men tydeligvis hadde industrialiseringsprosessen av knutepunkt skapt en innsikt 4
hos STK som var ”noe foran de andre”. Men som sagt, de andre lærte fort av de noe overraskende valg FFSB og televerket gjorde. De som tapte var mest overrasket. Dette påvirket valg av kjernesystem i TADKOM. Mer om det i prosjektbeskrivelsen av TADKOM. FMV bestilte i 1980 knutepunktvekslere (PCM) fra STK for å etablere ett digitalt prøvenett for FTN. Svitsjene ble levert i 1983. Systemansvar, bindinger og behov for et nytt merkantilt og teknisk tankesett Man ønsket et sømløst strategisk og taktisk nett i hele forsvaret. Det ville bli en utfordring med to ulike kjernesystemer for svitsjing og drift og vedlikehold av nett. I dag er dette selvfølgelige erkjennelser, så jeg går ikke inn på det tekniske i det. Den gang var dette ikke selvfølgeligheter. Man trodde at ved å spesifisere funksjonalitet, så var alt OK! Forfatteren var av de (få), som så at dette bare var en liten del av systemaspektet. Tvert i mot anså han at det var ikke-funksjonelle egenskaper og arkitektur som ”bar sømløsheten”. Systemansvar og det å ha innsikt i de essensielle systemegenskaper (arkitektur) var det viktigste momentet. Slike synpunkter har man ikke ustraffet. I Kongo ville det nok vært dødsstraff for et slikt avvik. I HFK førte det bare til opprivende diskusjoner, inntil jeg ble fagsjef. Da flyttet diskusjonene mine seg til ”forsvaret minus HFK”. CCITT og Eurocomsystemer hadde ulike måter å digitalisere tale på, det som kalles PCM og DM (Deltamodulasjon). Det er i seg selv en utfordring å digitalisere direkte. Modulasjonsformen påvirker til en viss grad dataformater/-strømmer og krever spesielle konverteringsmekanismer. Å samvirke via et analogt grensesnitt for tale introduserer ”støy”. Dessuten ønsket man rent operativt en gateway med stor kapasitet og ingen ”ukontrollerbare røde områder”. På den tiden var kravet til gatewayen langt mer omfattende enn de behov man hadde for å lede en brigade! Gatewayen fikk navnet FDN/TADKOM-GW. Dette var en utfordring FDN og TADKOM levde med til etter 1990. Delvis manglet man teknologi som håndterte kompleksiteten. Men man hadde heller ikke bruk for den enorme funksjonaliteten før KKI-systemene var utviklet langt nok. Samvirke via enkeltlinjer dekket behovet for ”enkle og tradisjonelle kommandoplassanvendelser med papir”. Iht vanlige prinsipper for sambandsansvar i Nato var det FFSB som fikk ansvaret for GW-en. Så mente noen at det var bedre at 50
Page 2 and 3: Norsk-svenskt samarbete inom samban
Page 4 and 5: Innehåll Förord..................
Page 6 and 7: Förord Forsvarsstaben i Norge (FST
Page 8 and 9: Fra 2001 til 2005 avdelingssjef ved
Page 10 and 11: Inledning historik Efter andra vär
Page 12 and 13: Utviklingen av ledelse og kommunika
Page 14 and 15: dvs bedriftenes eierinnhold, er bli
Page 16 and 17: edt nedslagsfelt av effekter. I den
Page 18 and 19: ”knutepunkt” i fellesperioden,
Page 20 and 21: Grunnlaget for datakommunikasjon bl
Page 22 and 23: • • • • En tidsmessig og ad
Page 24 and 25: og jeg husker at forespørsler hadd
Page 26 and 27: ter og forvaltninger. Forskerne bes
Page 28 and 29: dette implisitte tankesett, i en ik
Page 30 and 31: Hensikten var å kunne dekke norske
Page 32 and 33: opplæringsverktøy, kanskje for en
Page 34 and 35: • • og FFI drev undervisning og
Page 36 and 37: • • fikk utviklet det felles op
Page 38 and 39: • • ponenter, syntetisator, osv
Page 40 and 41: • Spredt spektrum aktiviteten ved
Page 42 and 43: Og det var vi helt enig om! Denne u
Page 44 and 45: med, sannsynligvis på grunn av at
Page 46 and 47: le det forutsatt at EB tok et syste
Page 50 and 51: de mobile brigadene skulle ha GW-en
Page 52 and 53: Det var nå et bredt miljø i Europ
Page 54 and 55: Utvikling og innføring av TADKOM O
Page 56 and 57: et felles miljø som speilet muligh
Page 58 and 59: person som ble kontaktmann og en ak
Page 60 and 61: mulighet for gradert trafikk, tilkn
Page 62 and 63: kortere perioder i striden. Kravet
Page 64 and 65: • • Pri 1 løsning. Et sambands
Page 66 and 67: For å skaffe materiell til prøves
Page 68 and 69: struktur. Tilsvarende spenninger me
Page 70 and 71: internasjonale trender. Det logiske
Page 72 and 73: gamle” gir seg ikke så lett! Odi
Page 74 and 75: samt hvordan DM passet i grensesnit
Page 76 and 77: Når man i ettertid vurderer aktør
Page 78 and 79: NFT hadde ”lest situasjonen” no
Page 80 and 81: forsøk og den kompetansen man erve
Page 82 and 83: system”, slik at de anskaffelser
Page 84 and 85: et nyttig argument for å bruke mid
Page 86 and 87: hadde innprentet ham om avtaler. Ha
Page 88 and 89: Hvordan sikre at dette ville funger
Page 90 and 91: måtte endelige operative krav bygg
Page 92 and 93: Tilknytning til strategisk og offen
Page 94 and 95: for forvaltningene å styre dette v
Page 96 and 97: industrien i et par år, mens tekno
Page 98 and 99:
sentert i styret. Enheten skulle bi
Page 100 and 101:
og finne gode løsninger. Derfor va
Page 102 and 103:
ordne og tilrettelegge resultatene
Page 104 and 105:
plasser der industrien, etter godkj
Page 106 and 107:
i seg selv viktig fordi den virket
Page 108 and 109:
levert til avdelingene. K2IS-prosje
Page 110 and 111:
Det skapte selvfølgelig diskusjone
Page 112 and 113:
sammenheng. Nå kom det derimot fys
Page 114 and 115:
klart at man hadde behov for en ves
Page 116 and 117:
det ikke noe av”. Da de teknologi
Page 118 and 119:
flere fordeler, og var samtidig i t
Page 120 and 121:
ansvarlig. Prosjektet hadde det utf
Page 122 and 123:
Parallellt, og samordnet teknisk, o
Page 124 and 125:
Systemet var svært komplekst å de
Page 126 and 127:
Studier.og.avveininger.LFr MRR som
Page 128 and 129:
TADKOM.og.Mrr.post.1997 HFK var int
Page 130 and 131:
I forbindelse med NALLADS, CCIS og
Page 132 and 133:
svitsjematrise, dersom samarbeidet
Page 134 and 135:
fikk derfor ofte en utilsiktet innf
Page 136 and 137:
I sum viser fellesdelen og systemde
Page 138 and 139:
Forskningsanstalt (FOA), Kungliga A
Page 140 and 141:
Utdrag ur KATF/EA ”Studie av samb
Page 142 and 143:
11. Erforderliga räckviddsbehov ka
Page 144 and 145:
i 1980-talets stridsmiljö. De takt
Page 146 and 147:
Under perioden dec 1978 - mars 1979
Page 148 and 149:
• • • Tri-Tac/MSE USA TADKOM
Page 150 and 151:
ingen MUX - VX fungerade inte. Kjel
Page 152 and 153:
vidarebefordrade signaleringen in i
Page 154 and 155:
och förhandlingar blev gränssnitt
Page 156 and 157:
Under 1984 - 85 genomfördes trupp-
Page 158 and 159:
På hösten 1985 genomfördes Signa
Page 160 and 161:
kunde finna en tillräckligt stor o
Page 162 and 163:
Kompletterande anskaffning av tidig
Page 164 and 165:
system. Ett omfattande samarbete in
Page 166 and 167:
”Försöken har visat att TS 9000
Page 168 and 169:
Uppdrag.att.anskaffa FMV erhöll 19
Page 170 and 171:
En sammanvägning av teknisk och ek
Page 172 and 173:
handlingar med Televerkets frekvens
Page 174 and 175:
• • • • • 1350 - 1850 MHz
Page 176 and 177:
Beskrivning.av.FIKA.500 FIKA 500 ä
Page 178 and 179:
Erfarenheter Området omfattar en r
Page 180 and 181:
lägesrapporteringen noterades. Det
Page 182 and 183:
För att medge TS-anslutna förband
Page 184 and 185:
högtalartelefon.9000 Digitaltelefo
Page 186 and 187:
Leverantörernas systemtester Alcat
Page 188 and 189:
Komplettering.med.taktiskt.internet
Page 190 and 191:
två TS-enheter (Automatiska PVC:er
Page 192 and 193:
I maj 1994 genomförde Alcatel sin
Page 194 and 195:
13. Fördelningens chefer efter mot
Page 196 and 197:
fjärde år. För en realistisk utb
Page 198 and 199:
2. Uppgift C LSC leder som projekta
Page 200 and 201:
Samband utgörs av ett integrerat s
Page 202 and 203:
Utbildningen (ledningsträningen) s
Page 204 and 205:
hP.ATLE.organisation. Huvudprojektl
Page 206 and 207:
Den 1 april 1958 inlämnade MUR/S4
Page 208 and 209:
mässigt. FM har under åren sedan
Page 210 and 211:
Organisationsutredningar beträffan
Page 212 and 213:
ARTHUR Bakgrund I mitten av sjuttio
Page 214 and 215:
Kostnaden för PEAB alternativ är
Page 216 and 217:
Verifiering.och.validering Utprovni
Page 218 and 219:
Erfarenheter.från.ArThUr-projektet
Page 220 and 221:
sammanslagning med Stabs- och Samba
Page 222 and 223:
FMV satsade betydande medel på att
Page 224 and 225:
Den norske sambandsinspektören och
Page 226 and 227:
På hemmamarknaden har Norge bestä
Page 228 and 229:
Parallellt med den norsk-svenska sa
Page 230 and 231:
Norsk-Svensk samverkan beträffande
Page 232 and 233:
I slutet på 90-talet inleddes ett
Page 234 and 235:
Såväl från Norge som från Sveri
Page 236 and 237:
Marinen hade behov av växlar för
Page 238 and 239:
för fast utbyggnad, dels för tran
Page 240 and 241:
forvaltningsbedrifter og de mest ty
Page 242 and 243:
at FFI skulle ha en arbeidsdeling m
Page 244 and 245:
våpen av typen Robot 70 til system
Page 246 and 247:
• • HFK utviklet krav og initie
Page 248 and 249:
1978 hade man dock fått genomslag
Page 250 and 251:
ett totalt system. Slutanvändare,
Page 252 and 253:
projekt med både komplext system-
Page 254 and 255:
Förkortningar Förkortning Betydel
Page 256 and 257:
CCITT Comité Consultatif Internati
Page 258 and 259:
FK Forsvarskommando FK Fasilitetsko
Page 260 and 261:
IEEE 1471 Internasjonal standard fo
Page 262 and 263:
MIA Modulärt inriktningsinstrument
Page 264 and 265:
PCM Puls Code Modulation. Metod fö
Page 266 and 267:
SOA Service Oriented Architecture S
Page 268 and 269:
VT Verkstedtjenst VUM Verifiering o
Page 270:
Norsk.litteratur.och.producerade.no
show all

Untitled - Försvarets Historiska Telesamlingar,FHT

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?