Untitled - Försvarets Historiska Telesamlingar,FHT
Untitled - Försvarets Historiska Telesamlingar,FHT
Untitled - Försvarets Historiska Telesamlingar,FHT
You also want an ePaper? Increase the reach of your titles
YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.
Når man i ettertid vurderer aktørene fra den gang, og de visjoner de<br />
hadde om struktur og teknologi, er det forbausende hvor godt de traff<br />
i tid og rom. De hadde nok ikke trodd at det ville være mulig å bygge en<br />
så avansert radio som MRR i Norge, men her var de åpne for at løsninger<br />
og teknologi ville påvirke ambisjonsnivået, når tiden var moden. Ovennevnte<br />
figur gir uttrykk for forsvarets samlede oppfatning om konseptet,<br />
inkludert en meldingstjeneste MMHS på strategisk nivå og TMHS<br />
på taktisk nivå, og grensesnitt FDN/TAD Gateway som er integrert som<br />
programvare i en av de 8 kanalene på DFVen. Både MRR og GW hadde<br />
innebygget både operasjonelle og tekniske utfordringer det tok tid å<br />
avklare. Det var også nødvendig å avklare frekvensbehov, digital transmisjon,<br />
bitrater osv. Man vurderte slike forhold meget nøye og testet før<br />
man tok beslutninger. Særlig husker jeg UHF-radiolinje og multireflek-<br />
sjoner som en utfordring både som et makro og mikroproblem under testingen<br />
i 1978 i Romsdalen. Det viste seg at mikroproblemet var et generelt<br />
problem, uavhengig av norske fjell. Det ble glemt i et tiår, før man tilfeldigvis<br />
fikk et svar i forbindelse med ”uforklarlige problemer” med MRRtransmisjon.<br />
Dette avsnittet og aktørenes tolkning av dette, egen kompetanse<br />
og mestring formet tankesettet bak utviklingen. Det er viktig å<br />
huske dette bakteppet som utgjorde omgivelsene for TADKOM og MRR<br />
og deres ”interessenter” fra 1980 til i dag.<br />
TADKOM.fase.1<br />
Prøvesystemet bidro til at knutepunktteknologien ble valgt til moderniseringen<br />
av brigadesambandet. Materiellet i prøvesystemet var i all hovedsak<br />
robust nok for feltbruk, og man kunne inngå en kontrakt om leveranser<br />
av et ugradert system som lignet på prøvesystemet. Målet var å utstyre<br />
alle de 13 brigadene med et enkelt system av 3 svitsjer og multipleksere<br />
og med nye radiolinjer. Det ble også anskaffet enkle radiosystemer basert<br />
på ”lukkede radionett”. Tilknytningen til det stasjonære nett skjedde via<br />
manuell overgang eller automatiske overdrag for tale. Brigade N ble litt<br />
bedre utstyrt enn de andre brigadene, for å kunne bidra i konseptutvikling<br />
og design for et mer robust system til neste fase. Moderniseringen<br />
foregikk i perioden 1987 til 1991. I takt med innføring og dekning av<br />
KOP-mangler ble de gamle radiolinjesystemene fra våpenhjelpen utfaset.