Untitled - Försvarets Historiska Telesamlingar,FHT

Når man i ettertid vurderer aktørene fra den gang, og de visjoner de
hadde om struktur og teknologi, er det forbausende hvor godt de traff
i tid og rom. De hadde nok ikke trodd at det ville være mulig å bygge en
så avansert radio som MRR i Norge, men her var de åpne for at løsninger
og teknologi ville påvirke ambisjonsnivået, når tiden var moden. Ovennevnte
figur gir uttrykk for forsvarets samlede oppfatning om konseptet,
inkludert en meldingstjeneste MMHS på strategisk nivå og TMHS
på taktisk nivå, og grensesnitt FDN/TAD Gateway som er integrert som
programvare i en av de 8 kanalene på DFVen. Både MRR og GW hadde
innebygget både operasjonelle og tekniske utfordringer det tok tid å
avklare. Det var også nødvendig å avklare frekvensbehov, digital transmisjon,
bitrater osv. Man vurderte slike forhold meget nøye og testet før
man tok beslutninger. Særlig husker jeg UHF-radiolinje og multireflek-
sjoner som en utfordring både som et makro og mikroproblem under testingen
i 1978 i Romsdalen. Det viste seg at mikroproblemet var et generelt
problem, uavhengig av norske fjell. Det ble glemt i et tiår, før man tilfeldigvis
fikk et svar i forbindelse med ”uforklarlige problemer” med MRRtransmisjon.
Dette avsnittet og aktørenes tolkning av dette, egen kompetanse
og mestring formet tankesettet bak utviklingen. Det er viktig å
huske dette bakteppet som utgjorde omgivelsene for TADKOM og MRR
og deres ”interessenter” fra 1980 til i dag.
TADKOM.fase.1
Prøvesystemet bidro til at knutepunktteknologien ble valgt til moderniseringen
av brigadesambandet. Materiellet i prøvesystemet var i all hovedsak
robust nok for feltbruk, og man kunne inngå en kontrakt om leveranser
av et ugradert system som lignet på prøvesystemet. Målet var å utstyre
alle de 13 brigadene med et enkelt system av 3 svitsjer og multipleksere
og med nye radiolinjer. Det ble også anskaffet enkle radiosystemer basert
på ”lukkede radionett”. Tilknytningen til det stasjonære nett skjedde via
manuell overgang eller automatiske overdrag for tale. Brigade N ble litt
bedre utstyrt enn de andre brigadene, for å kunne bidra i konseptutvikling
og design for et mer robust system til neste fase. Moderniseringen
foregikk i perioden 1987 til 1991. I takt med innføring og dekning av
KOP-mangler ble de gamle radiolinjesystemene fra våpenhjelpen utfaset.