Untitled - Försvarets Historiska Telesamlingar,FHT

sammenheng. Nå kom det derimot fysisk materiell som krevde involvering
av et bredere miljø.
Det ble snart en erkjennelse av at disse leveransene ikke bare dreide seg
om utskifting av gammelt materiell med moderne digitalteknikk. Spesielt
innføring av digital feltveksler og sentral systemkontroll krevde en helt
annen organisering og kompetanse hos sambandstyrkene.
Hovedhensikten med prøvesystemet var ikke å prøve de tekniske funksjonene.
(I hvert fall mente industrien det klart – de visste best hvordan
utstyret skulle virke). Derimot var det viktig å få testet de operative konsepter
for å finne riktig dimensjonering når det gjaldt antall knutepunkter,
radiolinje etc.
Gjennom 1981 – 82 ble det satt i gang et tett samarbeid mellom HFK og
VSHSB for praktisk klargjøring av materiell. Montering i kjøretøy, kraftforsyning,
antennemaster m.m. Eksempelvis var det en egen utfordring å
skaffe en antennemast for SHF radiolinje som var høy nok (20 meter), lett
nok (løftes av to personer) og kraftig nok til å bære vekten av SHF radiolinjestasjon.
Alle disse oppgavene medførte en vesentlig økning av aktiviteten
i prosjektet. Så langt hadde de vesentlige aktivitetene foregått som
utviklingsjobber hos industrien, NERA, EB og STK uten noen egen prosjektorganisasjon
i HFK.
I løpet av prøveperioden i Sør Norge erfarte man at løsningen med NERT
var for stor og tung til å gi noen praktiske erfaringer for radiotilknytning
til TADKOM. I nært samarbeid med VSHSB ble der tatt frem en løsning
for mobiltilknytning basert på ICOM PMR radioer. Her hadde man
”selective call”, samt at radioen var vesentlig lettere enn hva som var basis
for NERT.
hva.lærte.man.av.prøvesystemet?
Det viktigste resultatet av de operative prøvene var at man fikk en
bevissthet i operative miljøer om hvilke muligheter slike systemer ga,
og hvilke krav det stilte til organisering og kompetanse. Blant annet så
man klarere mulighetene for at TADKOM kunne dekke bredere kommunikasjonsbehov
enn bare kommandolinjekommunikasjon ned til
brigadens underavdelinger. Spesielt ble det fokus på om TADKOM
kunne dekke sambandsbehov innen feltartilleriet og luftvernartilleriet,
113