Untitled - Försvarets Historiska Telesamlingar,FHT
Untitled - Försvarets Historiska Telesamlingar,FHT
Untitled - Försvarets Historiska Telesamlingar,FHT
Create successful ePaper yourself
Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.
•<br />
•<br />
•<br />
•<br />
•<br />
34<br />
FFI skaffet seg mulighet for å lage grunnteknologien. Man satset på<br />
silisiumteknologi, som etter hvert erstattet germaniumteknologi internasjonalt.<br />
Et riktig og heldig teknologivalg. FFI var tidlig ute i denne<br />
utviklingen. Apolloprosjektet var drivende for å fremskaffe teknologikomponenter,<br />
som etter hvert var kraftige nok til å realisere ideen i en<br />
enkel form.<br />
Programmeringskompetansen i Norge var på et høyt nivå og ble utviklet<br />
i det sivile miljø. Sintef/RUNIT, programmeringsspråket Simula<br />
nevnes. Men i fellesperioden klarte man seg med maskinspråk. Man<br />
planla vel ikke å slutte med maskinspråk, man ble tvunget av de utfordringer<br />
det medførte i utviklingen i systemperioden.<br />
Utviklingen av 120-kanals kobler skjedde i et miljø som også arbeidet<br />
med detaljer på grunnkompetansen, f eks så kunne man lage transistorforsterkere.<br />
Man skulle beherske alle detaljer. (Selvbergingsprinsippet<br />
var viktig innen matforsyning den gang). FFI arbeidet fortsatt<br />
sammen med NERA om radiolinje. Dette brakte transmisjon inn som<br />
en viktig del av prosjektet. Fram til 1968 – 1969 var også datamiljøet<br />
ved FFI sterkt og samlokalisert med koblerprosjektet. Knutepunktprosjektet<br />
arbeidet sammen med miljøer som hadde sterk sammenheng<br />
med 120-kanalskobleren, og prosjektet gikk derfor relativt raskt over<br />
i en fase der systemaspektet ble en ledestjerne for en mer helhetlig<br />
utvikling. Omgivelsene (environment ref IEEE 1471) til kobleren ble<br />
viktige, og ”omgivelsene” ble inkludert i prosjektets systembegrep.<br />
FFI hadde en stamme av kvalifiserte forskere. Som del av forsvaret fikk<br />
FFI også tilgang til en rekke vernepliktige sivilingeniører. Politisk var<br />
dette ansett som en fornuftig bruk av sivil kompetanse den gang. Jeg<br />
vil anta at det var konkurranse om å tilbringe tjenestetiden på Kjeller<br />
istedenfor på Bardufoss både av faglige og sosiale grunner. FFI kunne<br />
velge blant de egnede. Dette styrket rekrutteringen og mange vernepliktige<br />
ble ved FFI senere, og en god del fulgte teknologibanen over<br />
i industrien. Et godt eksempel på synergi og at ”en krone kunne brukes<br />
mange ganger”.<br />
Det skjedde en rekke andre utviklinger i samfunnet som prosjektet<br />
kunne trekke veksler på. Datatransmisjon tegnet seg som et fremtidig<br />
behov på midten av 50-tallet. Norge ble med i standardiseringen<br />
i CCITT (både Norge og Sverige hadde gruppeformenn). NTH, Sintef
Change language