Untitled - Försvarets Historiska Telesamlingar,FHT

Det var her de tekniske utfordringer lå. I dag ville vi nok kalt det et nettverksprosjekt.
Knutepunktprosjektet ble i sin tid definert for å samle all forskning knyttet
til å realisere funksjonaliteten i knutepunktene i et kommunikasjonsnettverk.
Prosjektet, som i realiteten ble et forskningsprogram og ikke et
prosjekt, skulle være fokalpunkt ved FFI for teknologiutvikling og samarbeid
med andre relevante aktører i inn og utland. Begrepet knutepunkt,
eller knutepunktprosjektet, har blitt hengende ved alle kommunikasjonsaktiviteter
som knutepunkt medførte, også etter at aktiviteten ble overført
fra FFI.
Knutepunktforskningen var i hovedsak anvendt forskning. Målet for FFI
var å produsere demonstratorer/laboratoriemodeller. Resultatene, inkludert
et visst antall forskere, var forutsatt å overføres til industrien, som
skulle ta ansvar for systemutvikling, industrialisering og markedsføring.
Dette var en videreføring av den vellykkede strategien med radiolinjeutvikling
som resulterte i bedriften NERA, og en omfattende eksport. Det
var også et tidlig uttrykk for strategien med offentlig og privat partnerskap
(OPP) i Norge, der staten ved FFI og statlige etater, og bedrifter med
vilje og evne til egeninnsats industrialiserte statlig finansierte forskningsresultater.
Slik OPP i dag er tilpasset EØS/EU og globaliserte trender.
I Norge hadde knutepunktbanen stor og relevant betydning for et antall
teknologibaner som oljevirksomheten, romvirksomheten osv, som kunne
høste, videreutvikle og utveksle alle typer kommunikasjonsresultater
”oppstrøms og nedstrøms” med knutepunkt. Noen få, deriblant de to
nevnte, har vært gjennomgående parallelt med knutepunkt i samme tidsperiode.
Det har selvfølgelig ikke bare vært en enveiskjøring av kompetanse fra
knutepunkt til de andre banene. Knutepunkt har kunnet nyte godt av en
rekke andre aktiviteter, teknisk så vel som økonomisk, i disse banene. Jeg
nevner ”Numerisk styring eller NC”. Det ble innført i elektronisk industri
gjennom et eget program, og gjorde at norsk industri var kosteffektive
produsenter i mange år, før produksjonen ”ble sendt til Østen”. NC
var veldig viktig for å forberede produksjon av systemene innen teknologibane
knutepunkt, noe som sikkert også var viktig for politisk nivå som
ønsket effekt i form av arbeidsplasser i Norge.
20