Untitled - Försvarets Historiska Telesamlingar,FHT

nyttig grunnlag for en rekke tekniske utredninger og fremtidskart i knutepunktprosjektet,
og for det tekniske samarbeidet med Televerkets forskningsinstitutt
om bruk av denne teknologien sivilt.
Med omorganiseringen, ny struktur/rolle- og ansvarsdeling, av det norske
forsvaret i 1968 ble forvaltningsfunksjonen i forsvaret lagt direkte under
FD, mens styrkeproduksjon lå under FSJ. Hensikten var en styrket faglig
profesjonalisering av rollene i forsvaret. For taktisk standardisering innebar
det at operativ og teknisk standardisering ble delt, dvs at HST v/Sambandsinspektøren
deltok i operative grupper, mens HFK ivaretok den tekniske
standardisering. Dette bidro til en bedre faglig profesjonalisering av
rollene innen materiellanskaffelser og utvikling i forsvaret. Men organisasjonsstrukturen
ble bemannet svært magert. Dette bidro til at arbeidet
med materiell gikk i to miljøer med relativt tilfeldig samordning og koordinering,
pga ressursknapphet. Det operative grunnlag som påvirket den
tekniske utvikling i denne fellesperioden, ble derfor i større grad formet
av forskere, industri og forvaltninger enn av offiserer i operativ virksomhet
og styrkeproduksjon. Det medførte et behov for en overgangsperiode
mellom fellesperioden og TADKOM/MRR-perioden. Det som beskrives
som prøveperioden. Da først fikk man et mer profesjonalisert samarbeid
der operative krav, brukerkrav og tekniske krav ble definert av riktig rolle
i organisasjonen. Det var virkningen av omorganiseringen! Man måtte
likevel innse at dette samarbeidet var krevende både sosialt og faglig, og
at man måtte jobbe i multifunksjonelle team for å sikre at beslutninger
om krav og teknikk var belyst tilstrekkelig. Til og med industrien kunne
delta, der militære krav hadde direkte innflytelse på design av materiellet.
Men den arbeidsfordelning man opprettet i 70-årene og bemannet svært
magert, var et viktig argument for en omfattende prøveperiode og samvirke
mellom offiserer og forvaltere/forskere/industri senere.
De skrivebords- og forskerbaserte konseptene viste seg likevel fullt ut relevante
under utvikling av demonstratorer, prøvesystemer og planlegging
av operative prøver. Da forsvaret langt senere startet konkrete anvendelsesstudier,
feltprøver osv i avdelingene på 80-tallet, var disse studiene
og erfaringene et godt utgangspunkt. Da var den tekniske systemutvikling
kommet så langt at en helhetlig operativ og teknisk systemutvikling
og industrialisering kunne starte på ”praktisk strategisk og taktisk
nivå i industrien og forsvaret”, hos operativt ansvarlige, styrkeprodusen-
26