Untitled - Försvarets Historiska Telesamlingar,FHT

Hvordan sikre at dette ville fungere etter hensikten? Industrien mente at den
beste løsning var at de tok et slikt ansvar. For å være mer troverdig for å ta
et systemansvar valgte EB og STK å danne et felles selskap, NODECOM,
som kunne opptre som en felles kontraktspartner mot HFK. I 1982 – 83
ble NODECOM forespurt om å ta systemansvar for TADKOM.
Prisen for et slikt systemansvar var langt utenfor de budsjettrammer
som eksiterte for et slikt arbeid. Ja materiellplanen manglet helt og holdent
budsjetter for den type tjenester. Basert på dette ble det bestemt at
HFK selv skulle sitte med systemansvaret. For å utøve dette systemansvaret
skulle man styrke prosjektet med egne ressurser kombinert med å
benytte et litt endret NODECOM, som forvaltet HFK og bedriftenes felles
systeminteresser og oppdukkende tekniske utfordringer. Dette var en
god modell for kommunikasjon og samarbeid. Den ble forsøkt videreført
for hele CCIS, men dette tok en litt annen form og lyktes ikke i samme
grad etter intensjonene. Men i NODECOM virket dette perfekt. For moro
skyld regnet jeg på hva NODECOM-arbeidet hadde kostet i sum frem til
min pensjonsalder. Summen tilsvarte tilbudet i sin tid!
Systemstudier
Poenget med HFKs initiativ var å bevare systemkompetansen på taktisk
side, samt å forberede en rekke tiltak og kompetanseoppbygging
forvaltningen måtte ivareta mens prøvene pågikk. Man antok at mye av
materiellet var kommet så langt i utviklingen at man kunne foreta fagmyndighetsprøver
på dette som enkeltkomponenter betraktet, allerede
i prøveperioden. Det var viktig å opprettholde samarbeidet med Sverige
i dette prosjektet for å ha en bredere kompetanse og kraft i påvirkning
av bedriften STK, men også i kompetanseutveksling om systemutvikling
med alternative miljøer innen CCIS totalt sett. Man så også at teknisk
drift av slike systemer ville bli helt annerledes enn før, og at koblingen
med operativ drift ville bli tettere. HFK oppfattet at FMV hadde større
innsats på disse feltene enn HFK, og at HFK trengte å beholde ”mottagerkompetanse”.
Man fikk gjennomslag for å bruke 20 millioner NOK i perioden
frem til 1985, og som sagt så brukte man 30.