Untitled - Försvarets Historiska Telesamlingar,FHT

for forvaltningene å styre dette vha kontrakter. Hvis man i det hele tatt
hadde klart å skape forståelse for å finansiere systemarbeidet. Denne tilnærming,
som forsåvidt må betegnes som ”bottom-up”, var meget nyttig
og arbeidsbesparende. Det sikret også at forsvaret ble varslet om ”motstridende
spesifikasjoner mellom FDN og TADKOM ” i tide. Vi sparte
f eks over 20 mill NOK på et grensesnitt en gang! Et grensesnitt Historien
viste at hæren ikke trengte!
Studier.ved.FFI
Studiene ved FFI fikk en annen karakter i systemperioden. De ble dels
en støtte til prosjekt TADKOM og særlig MRR, der teknologien ikke
ble overført til industrien over en lang modningstid, slik man gjorde for
TADKOM. FFI endret også interesse for sine grunnleggende utviklingsstudier
og lot seg ikke involvere til å bli ”prosjektmedarbeidere”. Ikke
noe galt i det, de skulle jo være forskere! I MRR-prosjektet ble forskerne
i en periode en mellomting, noe som måtte håndteres merkantilt forsvarlig
mht habilitet både internt i forsvaret og relatert industrien.
I forsvaret ble utvikling av CCIS og kommunikasjon, på et konseptuelt
nivå, håndtert som atskilte problemstillinger. Man så for seg å integrere
når tiden var moden. I HFK var disse miljøene samlokalisert. CCI, kommunikasjon,
integrasjon og forholdene til virksomheten ble diskutert og
utviklet sammen i det daglige. Berørt operativt personell hadde en tett
dialog med HFK-miljøet, og arbeidet med TADKOM hadde jo en slik
interesse at operativt og teknisk personell ble ”ledet inn i et helhetlig og
felles tankesett” av de prosesser som pågikk. Det var ikke bare realiseringsspørsmål
som inngikk i disse samtalene. Man hadde spørsmål det
burde forskes på! HFK anså f eks at for MRR ville det være fordelaktig
å etablere et forskningsteam som samlet problemstillingene og behandlet
dem fra ulike fagperspektiver i et tverrfaglig team.
FFI så det nok også slik, og uttrykte dette i et forslag til en forskningsjobb
benevnt EROS (Jeg husker ikke hva forkortelsen betyr, men det var relativt
langt fra ”betydningen som begrep”). Innholdet i EROS var systemspørsmål,
CCI, kommunikasjon og Arkitektur og den var fellesfinansiert
av FFI og HFK ut fra respektive forvaltningers rolle og perspektiv. Dette
var vel i 1983, 1984, og da hadde forfatteren/HFK anvendt arkitekturstøtte
i en rudimentær form til kompleks systemutvikling i flere prosjek-
5