Untitled - Försvarets Historiska Telesamlingar,FHT

Knutepunktprosjektet var innledningsvis fokusert på anvendelse av teknologien
i områdesambandssystemer for taktisk bruk, bruk i ”rural areas”,
som lokale bysentraler osv. Man antok at den nye teknologien ville gi
bedre og billigere løsninger enn analoge systemer. Ikke minst antok man
militært at mindre kraftforbruk, fysisk størrelse og pris på digitalteknologien,
ville åpne taktiske bruksområder på lavt nivå, dvs divisjon, brigade
og bataljon, for funksjonalitet man ellers bare fikk tilgang til stasjonært
og ”i hus”. Transistoren og mikroprosessoren var nøkkelen til denne
utviklingen.
Transistoren var oppdaget ved en tilfeldighet i 1948. Som et uønsket produkt!
Den ble en grunnkomponent for den forsvars- og samfunnsutvikling
vi fikk. Så usynlig kan det avgjørende trekket for fremtidig utvikling
være! Apolloprosjektet og den vestlige strategi med ”teknologi for
å vinne den kalde krigen”, var drivkrefter til utvikling av selve grunnteknologien,
dvs metodikk, programvare, transistorer og integrerte kretser.
Det medførte nytenkning innenfor en rekke funksjonsområder. Dette
smittet etterhvert over på andre teknologiområder. Men det var først og
fremst funksjonsområder som kunne ”nytte programvare og elektronikk
direkte” som gikk i front av utviklingen. Kommunikasjon, informasjonshåndtering
og ledelsestøttesystemer kan være stikkord for dette. I dag er
dette funksjonsområder som bidrar til nytte i alle andre teknologiområder.
F eks innen materialteknologi, nanoteknologi, har utviklingen innen
programvare og elektronikk vært en forutsetning for innsikt og komleksitetshåndtering.
Ja selv innen elektronisk teknologi er dagens IT-utvikling
en forutsetning for ”neste trekk i utviklingen av datateknologien i seg
selv” f eks i form av kvanteteknologi. Mennesker må kunne konstruere og
skrive programmer som modellerer svært komplekse sammenhenger, som
alltid har ”en løs ende” det må forskes videre på. Dette forventes å gi helt
nye muligheter en gang i fremtiden.
Knutepunktprosjektet ble et pionerprosjekt innen utvikling av kommunikasjonssystemer
basert på den nye teknologien i Norge, men også som
pionerbidrag for systemstandardisering og kompetanseutvikling innen
Nato og Eurocom. Det var nok litt tilfeldig at det ble håndtert som et sosialt
og teknologisk prosjekt, dvs en teknologibane, i systemfasen. Men det
var avgjørende for det uttrykk og den virkning teknologibanen fikk. Jeg
skriver virkning og ikke effekt, fordi det viste seg at virkningen fikk et
16