Untitled - Försvarets Historiska Telesamlingar,FHT

•
40
Men i hovedsak var nå bedriftene ledende. NERA og EB fikk kontrakter
med forsvaret og ”gikk litt på siden av utviklingen av det norske
kjernesystemet”. Det var mye usikkerhet i utviklingen av kjernesystemet.
Mange land, vi normalt ønsker å sammenligne oss med, hadde
store problemer. Meg bekjent definerte alle ”Nato og Eurocomland”
egne systemnavn, Ptarmigan/Rita/Autoko osv, og etablerte kontrakter
eller samarbeid med egen nasjonal industri. Det viste seg at KKIS ikke
var noen spøk, men en enorm utfordring. Mange så at de ikke kom
noen vei med utviklingen. Derfor var det også stor skepsis i Norge og
i ”styrerommene i STK”. Industrien, les STK, hadde imidlertid mye
penger ledig for investering, og man så at den nye teknologien ville
åpne nye muligheter i en eller annen form. Man måtte derfor være med
på noe!
FFI var nå på jakt etter nye områder. VHF-utviklingen var strandet.
Men man så at i fremtiden ville man ha behov for radioløsninger
med helt andre kapasiteter enn tradisjonell VHF. Det fremgikk av
det nevnte sambandskonsept fra 1956. I Eurocom søkte man å standardisere
et radiosystem med ”kapasiteter à la det man idag forespeiles
i JTRS og softwareradioer”. Denne standardiseringen kom ingen
vei, fordi teknologien lå så langt frem i tid at nesten ingen så hvordan
dette skulle gripes an. Ved FFI hadde man ”lekt seg med noen algoritmer”
i 60-åra og dannet seg begreper som ”ortogonale koder” osv. Selv
om kommunikasjon vant over radar ved FFI på 40 – 50-tallet, betydde
ikke det at FFI ikke utviklet et svært kompetent radarmiljø. FFI, og
personell fra dette miljøet, har også senere laget radarer og andre sensorer
med eksepsjonelle egenskaper. Avanserte radarer har et ganske
komplekst samspill mellom båndbredder, filtrering og generell signalbehandling.
Kunne disse tankene også brukes innen kommunikasjon?
Tanker om spredt-spektrum signalbehandling vokste frem. I den store
verden assosierte man dette med frekvenshopping, og i løpet av 10året
etter 1970 ble det utviklet en rekke radioer/prototyper med proprietære
FH-løsninger. Etter FFIs oppfatning ga disse løsningene verken
EK-beskyttelse eller spesielt robuste kommunikasjonsmuligheter.
FH hadde utfordringer mht synkronisering, refleksjon, forsinkelse osv.
I mange tilfeller hadde FH-radioer ulemper i sammenligning med tradisjonelle
analog radioer også for EK, selv om EK ble fremstilt som en
hovedforbedring ved FH-teknikken.