Untitled - Försvarets Historiska Telesamlingar,FHT

Og det var vi helt enig om! Denne utviklingen med CCIS i virksomheten
ble vi en integrert del av, parallelt med at knutepunkt gikk inn i en
utviklingsfase for taktisk bruk i hæren. Andre steder, nasjonalt og internasjonalt,
fikk dette andre uttrykk med en separat utvikling av data og
kommunikasjon, fordi organisering, kompetanse og kultur var ulike i de
to miljøer. Litt betydning hadde det nok at på taktisk nivå er båndbredde
en kritisk ressurs og da blir effektiv integrasjon spesielt viktig.
Forholdet mellom virksomheten og tekniske støtte er enda mer avgjørende
for sanntidsoperasjoner. Både ”styrkeprodusenten” (SBINSP) og
”forvaltningen” (HFK) innså at teknikken ”data og kommunikasjon”,
og på et høyere abstraksjonsnivå basisfunksjonen ”ledelse og kommunikasjon”,
måtte utvikles som et hele. Spørsmålet var hva det betydde,
og hvilken kompetanse måtte man mestre. Som ovennevnte ytring fra
min sjef indikerer, var han, jeg og resten av aktørene i hæren ydmyk
relatert oppgaven. Vi visste hvordan vi ikke skulle gjøre det, spørsmålet
var hvordan! Vi var fast bestemt på en skrittvis utvikling med vekselvirkning
mellom studier, praktisk bruk og demonstratorer. Så merkelig
det enn kan høres ut i dag, var dette en sjelden holdning til IKT og
CCIS den gangen. Forfatteren tror at det teknologideterministiske synet
på teknologi fra analogperioden var sterkt medvirkende til en teknologideterminisme
i digitaltiden. Utviklingen hadde gått så sakte at man
av vane så det slik, og at nye tekniske systemer som kom med generasjoners
mellomrom, bevirket slike holdninger. ”Flertallet og normaliteten”
hadde ikke tatt inn over seg den dype kulturendring IKT krevde
i et svært kort tidsperspektiv. I knutepunkt måtte man modnes og lære
langt raskere enn før!
Den fremste fanebæreren for knutepunktprosjektet, Oberst Bjørn Rørholt,
var sjef for elektronikkavdelingen i HFK fram til 1978. Det er liten tvil om
at han som enkeltperson var viktig både for å utvikle dette tankesettet,
bake det inn i knutepunktprosjektet og HFK. Sjefen for teknisk seksjon
i HFK på den tiden, oberst Egil Jørgensen, var også eksponent for et
slikt bredt syn på teknologi. Begge to, og deres underlagte ledd, hadde et
omfattende materiellsamarbeid med FMV. Det synes som både HFK, og
FMV hadde dette brede teknologiperspektivet på materiellanskaffelser,
drift og anvendelse. Forholdene lå derfor godt til rette både internt i HFK,
og i et generelt samarbeidsforhold HFK og FMV til å utvikle og anskaffe
43