Untitled - Försvarets Historiska Telesamlingar,FHT

multiplekseren osv, osv. Det påvirket også forholdet mellom leverandørene
EB og STK. Det var i grunnen ”bekymringer nok for alle om teknologiens
fordeler”. I tillegg var det ikke naturlig at hele dette problemkomplekset
var diskusjon i en åpen prosess. Heller tvert i mot. Personlig
deltok forfatteren i slike diskusjoner med FMV og respektive norske og
svenske sikkerhetsmyndigheter til stede. Møtet foregikk både skjult og
”under vannflaten” i fysisk forstand.
Samarbeidet med FDN-prosjektet var også sentralt i denne perioden. Switcheteknologien
i FDN og TADKOM var begge bygget på knutepunktskonseptet
fra FFI. En vesentlig forskjell var at man i TADKOM hadde
besluttet å benytte deltamodulasjon for talekoding i motsetning til PCM
i FDN. Man så tidlig muligheten for en nær integrering av de to systemene.
Den mest åpenbare form for samarbeid var å skaffe samtrafikk mellom de
to systemene. Her fikk man tidlig på plass harmonisering av nummerplaner
slik at det var mulig å ringe mellom de to systemene. Dette var sammenkoblinger
basert på analog sammenkobling av enkeltkanaler. Senere introduserte
man også Eurocom/ISDN Gateway slik at switcher mellom TADKOM
og FDN kunne sammenkobles på trunkbasis. Denne form for sammenkobling
ble i løpet av 90-tallet standardisert gjennom STANAG 4578
som gateway mellom taktiske og strategiske nett i NATO.
En annen form for samtrafikk mellom TADKOM og FDN var utnyttelse
av transmisjonskapasiteten i FDN som transmisjonsbærer for TADKOM.
Ved anskaffelse av nye radiolinjer fra NERA ble man klar over (!) at radiolinjen
hadde avsatt hele 2 Mb/s som tjenestekanal. I FDN hadde man ikke
bruk for så stor kapasitet til tjenestekanalformål. Da standard trunkrate
i TADKOM var 512 kb/s, så man muligheten for å tilrettelegge tjenestekanalen
på de nye radiolinjene slik at de kunne bære TADKOM trafikk.
Resultatet ble at radiolinjestasjonene i FDN ble utstyrt med et eget 512 kb/s
uttak. Tanken var at man over lengre avstander da kunne utnytte FDN
radiolinjen i stedet for å bygge ut egne radiolinjestrekk i TADKOM. Dette
var spesielt av interesse når man opererte TADKOM på divisjonsnivå.
Denne muligheten ble til en viss grad utnyttet i Indre Troms. Selv om
denne muligheten ikke ble utnyttet svært ofte, er den et godt eksempel på
hva man kunne få til ved et godt samspill mellom prosjekter.
Disse prosessene var svært avgjørende for den retning utviklingen tok. Til
en viss grad ble dette påvirket fra HFK som forvaltning og ut-øvende faglig
120