Untitled - Försvarets Historiska Telesamlingar,FHT

ledelse, kommunikasjon og operasjoner. Man har alltid hatt CCIS, også
i papirtiden. Men sammenhengen ble nå mer fremtredende med digitalteknologi
i bunn, fordi systemløsningene kunne bygges mer komplekse og
med mer omfattende og automatisert integrasjon enn i ”analogverdenen”.
Nå ble dette med integrasjon ”en force multiplier”. Det viste seg å være en
kompleks sak å definere denne sammenhengen, fellesnevneren, bærekraftig
og effektivt. Arbeidet med integrasjon ble, viste det seg, et paradigmeskifte
i seg selv. CCIS, arkitektur osv ble begreper som bidro til utvikling
av forståelse av dette over tid, og helheten av det totale paradigmeskifte.
Begrepene ble som nevnt ovenfor aldri definert helt presist, eller rettere
sagt man ble aldri helt enig om definisjonene og sammenhengen med integrasjon
og den øvrige virksomhet. Man ble heller aldri enig i forsvaret om
hva arkitektur og rammeverkstyring betydde utenom taktisk teknologibane.
Andre kan lære av det! (I ettertid ser man at denne ”løse begrepsdannelse”
var nyttig og holdt døren åpen for innovsjon og utvikling.)
Det spesielle med teknologibane ”knutepunkt” er en gjennomgående og
kontinuerlig forskning, industrialisering og systemutvikling i parallell
med raske endringer, paradigmatiske endringer, i det teknologiske grunnlag
over en 50-årsperiode. Samfunnsmessig har det parallelt og i interaksjon
med teknologibanen pågått en politisk, sosial og faglig utvikling fra
et ”analogt og papirbasert paradigme” til et ”digitalt og elektronisk paradigme”,
i Norge så vel som i Sverige, og i den øvrige industrialiserte verden.
Det unike, faktisk i historisk sammenheng, er at disse paradigmatiske
endringer har skjedd i løpet av en mannsalder. Perioden har uten
tvil løst generelle og likeartede oppgaver, man vil møte i de neste 10 til 15
årene. Kanskje kan knutepunkt bidra med noen spesifikke konkrete løsninger
også i fremtiden? Historikere, ingeniører og andre faggrupper har
dermed en unik mulighet for å drive ”levende arkeologi” for å systematisere
kompetanse til løse fremtidens utfordringer mer effektivt.
Dette gir knutepunkt betraktet som en teknologibane, et spesielt potensial
for et bredt studium av hvordan teknologidrevne paradigmeendringer,
mange små og store paradigmer i samspill, kommer til uttrykk i ulike
domener. Dette er spesielt relevant for en gjennomgående forståelse av de
essensielle trekk ved utviklingen de siste 30 til 40 årene. Med stor sannsynlighet
vil denne IKT-teknologien også bli drivende for samfunnsutviklingen
de neste 15 til 20 årene. Vi skal i denne boken følge teknologibanen
1