Untitled - Försvarets Historiska Telesamlingar,FHT

hadde innprentet ham om avtaler. Han mente også at det gjaldt for kontrakter
i Osloområdet, siden EB hadde en betalt kontrakt på MUXer.
HFK hadde også en avmålt holdning, for å si det mildt, til nevnte utsagn,
da kapteinen rapporterte til oberstløytnanten. Kapteinen tenkte med gru
på hvordan forvalterne i FMV, som var opplært i Axel Oxenstiernas ånd,
ville reagere på dette. Til min forbauselse var ikke de.overrasket. Vi ble
enig om å foreslå en ”generalopprydding” i regi av HFK. HFK, FMV og
bedriftene ble enig om en prosess der HFK på avdelingsnivå ”myket opp”
stillingene. Forfatteren er opprinnelig artillerist og nevner f eks det bombardement
som ble brukt før slaget ved Somme, som eksempel på forfatterens
syn på ”oppmykning”.
Det er mye alvor i humor. Det viktigste i de innledende samtalene var å få
en innsikt i problemstillingen og skape substans til en modifikasjon av systemavtalen.
Det var produktive samtaler både med EB og STK. Jeg husker
best samtalene med STK som man nå kan se i ettertid, var i en kritisk fase
mht programvare og tekniske valg. De flyttet derfor milepælene med noen
uker etter hvert som forberedelsene gikk. En ukes arbeid ga en ukes forsinkelse.
Etter hvert ga en ukes arbeid f eks 3 ukers forsinkelse osv! Fredag
før møtet med direktør Tidemann fikk vi vite at leveransene ble forsinket
med en måned. På tirsdag var møtet, og etter en lengre gjennomgang fikk
vi opplyst at forsinkelsene ble på ett år. Vi fikk en forklaring på det om programmeringsmiljø,
Sintef/RUNIT, CHILL-kompilator og desslike. Avdelingssjefen
dristet.seg til å stille spørsmål om STK ikke burde involvere
HFK i en slik vesentlig beslutning for forsvaret. Svaret skal jeg minnes til
alle tider. Direktøren svarte: ”For å være helt ærlig, så tror jeg ikke HFK
har kompetanse til å forstå nødvendigheten av dette for systemutviklingen,
og kunne formulere det internt i forsvaret og for FMV slik at det blir
forstått”. Avdelingssjefen tok det pent, til nordlending å være! Jeg var ny
i HFK og hadde aldri truffet direktøren før, så utsagnet gjaldt vel ikke meg?
Jeg tror også at vi i vårt stille sinn, dog veldig langt inne, var enige med
direktøren. Ikke minst var det greit for oss å skylde på STK. Da direktøren
spurte om vi ønsket lunsj, og dermed signaliserte en myk avslutning av
møtet, knipset i fingrene og lunsjen ble trillet inn, ja da skjønte vi at STK
vant møtet retorisk og sosialt! ”Elektronikkavdelingen” i HFK var ganske
stille på hjemveien, men i løpet av natten hadde vi formet et grunnlag for
å henvende oss til generalene og administrerende direktører. Henvendelsen
hadde samme mening mht forsinkelse og utfordringer, men reflekterte